ET SAMFUNN FORBEREDT PÅ URBAN FLOM

IMT

IMT-studenten Mari Sjaastad kommer i sin mastergradsoppgave "Flomvern av bygninger" med forslag til tiltak og strategier for et bedre urbant flomvern.

Mari Sjaastad

Sjaastad har sett på hva som er egnede tiltak for at samfunnet blir mer motstandsdyktig mot urbane flommer, og på bakgrunn av dette forsøker hun å gi svar på hvordan samfunnet kan stå bedre rustet mot fremtiden?

Mari Sjaastad har i oppgaven utført simulering av fem forskjellige konstruksjonsoppbygninger for å se hvordan de reagerte på en flomsituasjon. Ved å bestemme tørketid og grunnlag for muggvekst for de valgte ytterveggene kan man ut i fra resultatene hennes bestemme hvilken konstruksjon som er best egnet for bygninger i flomutsatte områder. Eksempelvis gir bruk av Leca og bindingsverk høy grad av soppvekst.

Sjaastad har utført et case-studie av Sjøgata i Lillestrøm, som i følge kilder vil bli rammet av oppstuvninger over bakkenivå i fremtiden. På bakgrunn av samtaler med kommunen og en befaring av den utvalgte gata kommer hun med forslag til en løsningsmetode. Hun mener at ved flom kan det være bedre og billigere å fylle opp kjelleren med vann. Men det krever riktig bruk av kjelleren og riktige materialer. Planlegging, og vit hva du gjør før det skjer, er slagordet. Et ubenyttet gammelt jernbanespor mener hun kan benyttes som avleding av flomvann.

Det gamle jernbanesporet som krysser Sjøgata i Lillestrøm.

Planlegging og koordinering
Sjaastad mener at implementering EUs flomdirektiv vil medføre større krav til kartlegging av flomrisiko og planlegging og gjennomføring av skadereduserende tiltak. Bruk av alternative løsninger for håndtering av overvann er nødvendig med tanke på den økende overflateavrenningen og fremtidig skadebildet. I tillegg vil man være nødt til å gjøre bygninger mer motstandsdyktige i forhold til urban flom for å redusere omfanget av skader.

På bakgrunn studiet i Lillestrøm viser Sjaastad til at valg av flomvernstrategi bør skje på bakgrunn av flomrisikoen lokalt. Ved nye utbygginger bør det vurderes å bygge uten kjeller dersom flomrisikoen er stor eller hvis grunnvannet står høyt. Det samme gjelder ved innredning av oppholdsrom i kjeller. Hun mener å fylle kjelleren med vann i flomsituasjoner i gitte tilfeller er et bedre alternativ enn å forsøke å holde utenfor, - fordi skadeomfanget kan bli mindre. Sjaastad konkluderer med at tekniske løsninger ikke er nok for å oppnå et samfunn som er mer motstandsdyktig mot urbane flommer. Hun mener at for å bli bedre rustet for fremtiden kreves et urbant flomvern og et helt nytt tankesett i forhold til utforming og styring av byene. Aspekter som arealbruk og utforming av boliger må integreres i politikken for å oppnå ønsket resultat.

Den nyutdannede sivilingeniøren mener at det er nødvendig at kartlegging av flomrisiko tas inn i kommunens reguleringsplaner. De tekniske løsningene er tilgjengelige, men siden det finnes få krav i forhold til utførelse velger mange å benytte konvensjonell teknologi. Ved å definere noen krav eller fokusere på økonomi, enten i form av belønning eller bøter, kan det føre til handling og bruk av mer alternative og bærekraftige løsninger. Hun mener også at det er viktig at de ulike etatene i forvaltningen tenker helhetlig, at planlegging og tillatelser utført av Plan-og bygningsetaten koordineres og settes i sammenheng med flomstrategier som er under vann- og avløpsetatens ansvarsområde. For å utvikle gode strategier for flomvern må kommunen rett og slett snakke mer med seg selv.

Mari Sjaastad har skrevet en tverrfaglig oppgave fordelt på vann- og miløteknikk og bygg-og arkitektur. Veilederne har vært Jarle Bjerkholt og Thomas Thiis.

Oppdatert: 19.06.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no