Festsalen er et av de få større arbeider etter John Borgersen som fortsatt eksisterer. Den er et lysende eksempel på Borgersens elegante kombinasjon av dragestilens motiver og jugensstilens myke linjer.
Festsalen i Ur i de første årene
Foto: Wilse
Festsalen er bygningens mest representative rom. Den ligger i 2.etasje i trappehallens akse. I festsalen er formspråket ulikt resten av huset. Her er det ikke mur og puss og klassiserende formdetaljer, men mørkbeiset, utskåret trevirke som gir salen dens karakter.
Festsalen
Foto: Jan Chr. Eldal
Det høyloftete rommet har flat, dekorert himling og et galleri på tre av veggene.
Tak i Festsalen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Konsoller i Festsalen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Galleriet bæres av kraftige framspringende konsoller som sammen med pilastre deler veggflatene i regelmessige felter. Under galleriet er brystpanelet i dørhøyde, mens det på nordveggen er panel helt opp til himlingen.
Teppe i festsalen, originalt og restaurert
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Rundt talerstolen er det buer med dragemønster og de opprinnelige gardinene har mønster som assosierer til nordisk romansk middelalder.
Lysekrone
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Midt i rommet henger en stor, rund lysekrone av gult metall.
Malerier i festsalen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
] Maleriene i de øvre veggfeltene på begge sider av forelesningspodiet kom til i 1930 og ble malt av maleren Dagfinn Werenskiold (1893-1977). De fremstiller fra venstre: tømmerfløting, kornskur (førindustriell), planting av frukttrær og seterdrift.
Malerier i Festsalen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Billedskjærer, treskjærer og møbelkunstner John Borgersen (1863-1930) må ha vært den best tenkelige samarbeidspartner for dragestilsarkitekt Sverre. Han ble leid inn for å utsmykke festsalen. Borgersen var på denne tiden internasjonalt berømt for sin innsats. Han hadde blant annet innredet keiser Wilhelm IIs jaktslott i Rominten i 1891 og mottok gullmedalje for sine arbeider for Verdensutstillingen i Paris (1900).
Detalj i Festsalen
Foto: Ukjent
Borgersen karakteristiske formspråk er preget av en elegant kombinasjon av dragestilens motiver og jugendstilens mykt svungne linjeføring. Urbygningens festsal er et av de få større arbeider etter Borgersen som fortsatt eksisterer.
Dekor i tak, Festsalen
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Festsalen var høgskolens storstue fram til Aud Max ble bygget i 1970-årene (arkitekt Leif Olav Moen). Her var det blant annet immatrikuleringer, disputaser og kinoframvisninger.
Festsalen er stort sett inntakt, men på grunn av mer moderne utstyr for framvising av lærestoff har nisjen ved talerstolen blitt modernisert.
Immatrikulering
Foto: Ukjent
Informasjonen er hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996 og NLHs jubileumsbøker.
