Har du en liten Petter Smart i magen?

IMT

Har du hatt lyst til å prøve deg som produktutvikler og være med og designe nye maskiner? Jan Kåre Bøe er førsteamanuensis ved IMT og underviser i teknisk innovasjon og produktutvikling. – Den største utfordringa for enhver produktutvikler er å balansere entusiasme og nøkternhet, sier han, med en god latter. Det viser seg at han har mye erfaring med dette fra egne utviklingsprosjekter.

På starten av 90-tallet fikk Jan Kåre Bøe ideen om å utvikle en lett traktor av aluminium, helt fra bunnen av. Dette hadde aldri noen gjort før! Tanken kom som en følge av ei praktisk problemstilling: Hvert år må det brukes betydelige summer på å løsne opp jord, utbedre kjøreskader og erstatte ødelagte dreneringssystemer fordi landbruksmaskinene etter hvert har blitt så tunge at jordsmonnet pakkes for hardt sammen. Kommer man over en viss tyngde, går pakkingen så dypt at biologiske prosesser og vinterfrost ikke har sjanse til å rette det opp igjen.

- Tyske og italienske forskningsmiljøer har beregnet at rundt 160 millioner dekar av jordbruksarealene innenfor de gamle EU-grensene nå er så ødelagt av maskintrafikk at man ikke kan drive lønnsom planteproduksjon lengre. Dette tilsvarer rundt 15 ganger Norges totale jordbruksareal, påpeker Bøe. - På lengre sikt snakker man om en økologisk katastrofe som vi må begynne å gjøre noe med før det er for seint.
- Dette handler tross alt om grunnlaget for matvareproduksjonen, og det er ikke noen holdbar løsning å bare ta nye arealer i bruk lengre østover i Europa, og bruke mer gjødsel og enda større og tyngre maskiner. Å ta godt vare på jordsmonnet er det beste vi kan gjøre for å sikre at alle har nok mat i framtida.

Ved å bygge maskiner i legert aluminium i stedet for stål kan man redusere vekten til nær halvparten og samtidig ha omtrent samme styrken. For en traktor gir det både mindre jordpakking under hjulene og redusert drivstofforbruk når vi kjører på vegen. Aluminium har også den fordelen at den kan resirkuleres 100% og kan bearbeides, formes og limes til andre materialer. Ulempen i forhold til stål er i første rekke at aluminium er dyrere og har andre elastiske egenskaper, så man må kjenne materialet godt for å kunne bygge en maskin som blir rimelig å produsere og tåler store belastninger. Norsk Hydro Aluminium er faktisk den største produsenten av valset og ekstrudert aluminium i Europa, men foreløpig blir brorparten av aluminiumen eksportert ut av landet og raffinert videre andre steder, blant annet for bruk hos bil- og flyindustrien.

- Da vi satte i gang å planlegge traktorprosjektet vårt for en del år siden, visste vi at dersom vi kunne klare å bygge en hel traktor i aluminium, ville vi også kunne bruke denne kunnskapen innen mange andre felter seinere. Flere av studentene som var med i dette prosjektet jobber i dag med utvikling, design og produksjon av forskjellige typer maskiner og eksportprodukter, blant annet bildeler.

- UMBs teknologinisje ligger i etter min mening i første rekke i innovasjon som har en klar miljøprofil. Du kan gjerne kalle det ”Grønn innovasjon” for å bruke et litt fargerikt uttrykk. Det betyr at teknologiforskningen vår skal utnytte den biologiske kunnskapen som finnes i miljøet her på Ås for å utvikle løsninger som vil være bærekraftige i framtiden. Dette gjelder både bruk av energi, nye materialer og produksjonsteknologier som ikke forurenser. Vi har og en viktig jobb å gjøre når det gjelder bioenergi og avfallsbehandling, men heldigvis er ikke jeg den eneste som driver med innovasjon og produktutvikling ved IMT, det er ganske mange oppfinnsomme sjeler her. Nå har vi også slått oss sammen og integrert mye av det vi har drevet med på utviklings- og nyskapningssiden i kursporteføljen vår, og det ser ut til å bli en suksess.

De første kursene innen teknisk innovasjon og produktutvikling ved IMT (TIP-kursene) kom i gang for alvor i 2002. Et nytt 5-årig studium i industriell økonomi er på trappene og settes i gang høsten 2005. Her ligger det an til en fruktbar kombinasjon av teknologi, økonomi og nyskapning. Studieprogrammet er nytt, men i flere år har UMB utdannet sivilingeniører som har tatt økonomifag ved i tillegg til ingeniørfagene.
– Vi vet at dette er svært ettertraktet i næringslivet, sier Jan Kåre Bøe.
– Mange av disse kandidatene har fått jobb som mellomledere i mellomstore og større bedrifter, og de arbeider seg oppover i systemet og blir etter hvert blir bedriftsledere. Hos bedrifter som driver produktutvikling er en slik fagkombinasjon ideell. Disse kandidatene får god innsikt og forståelse for nyskapning og teknologiske problemstillinger, samtidig som økonomfagene gir god bakgrunn for å foreta fornuftige strategiske valg med tanke på markedet produktet skal selges inn i. Innovasjonsfagene våre slår også godt an blant de som kan tenke seg å starte opp for seg selv en gang i framtiden.

Og hvordan gikk det med traktoren? I år 2000, etter nesten seks år var den ferdig lakkert og man kunne begynne med finjusteringer og utprøving.
- En prototype er på mange måter et utkast til et ferdig produkt, et trinn på veien, og vi har jobbet en god del videre med delløsninger som vi ikke var helt fornøydd med og mer egenutviklet teknologi. Vi trengte også en skikkelig pust i bakken etter nesten 11.000 arbeidstimer og mer enn 25 hovedoppgaver. Det ble forferdelig mye kvelds- og nattarbeide på slutten, så vi har brukt en del tid på å tenke oss om før vi går videre. Siden 2001 har vi også hatt de største traktor- og redskapsprodusentene i verden på besøk, og iallfall et par av dem har vist så mye interesse at vi nå så smått har begynt et samarbeide om konseptløsninger for framtidige traktorer og redskaper.

- Jeg tror ikke vi får realisert hele Alutrac-teknologien vår i produksjonsmodeller før det har gått en stund til, men flere av ”genene” fra prosjektet er allerede på veg inn i modeller som planlegges etter 2010. Det ser også ut til at vi får realisert en god del av komponentene vi har utviklet undervegs. Aluminium så vidt har begynt å komme inn i bilindustrien, og landbruksmarkedet er vanligvis litt mer konservativt. Så selv om mange bønder har ringt og spurt om nå tid de kan få kjøpe en aluminiumstraktor, må de nok være tålmodige en stund til. Men det er bedre å være litt for tidlig ute med idéen, enn for seint, og både tida og jordpakkinga arbeider så absolutt for oss og mer aluminium hos denne typen maskiner.

- Selv om utgangspunktet var å utvikle en lett traktor av norsk aluminium, ble kanskje det viktigste resultatet som vi ser nytten av, at vi har bygget opp spesialkunnskaper på dette området som vi kan bruke i utdanningen vår. Vi arbeider med innovasjon og produktutvikling over et langt bredere spekter enn tidligere, både små og store ting. Vi har også mye kontakt med bedrifter som gjerne vil gjøre ting sammen med oss. Men vi har også lært en masse om hvor mye tid og arbeide som må legges ned i å skaffe sponsorer og penger til denne typen prosjekter, og ikke minst tålmodigheten og langsiktigheten som kreves for å gjennomføre et slikt arbeide. Men mens vi venter på at AluTracen vår skal erobre verden, har vi mange morsomme ting på gang - og studentene våre kommer garantert ikke til å kjede seg, avslutter han med et smil.

Oppdatert: 02.11.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no

Relasjoner til saken

...