Klimaet er i endring og breer blir stadig mindre. Fire grupper fra IMT gjennomfører målinger på ulike steder i Arktis. Gruppene bruker ulike målemetoder. Noen av disse er realtivt nye i denne sammenhengen.
Det er stor interesse for målinger av avsmeltingen. Glasiologer, hydrologer og geodeter utfører målinger på breer i hele verden. Data om avsmelting brukes av klimaforskere, og ikke minst av vannkraftprodusenter. For å få kunnskap om klimaendringer er man selvsagt opptatt av å få lange tidsserier med presise målinger. Nøyaktigheten av målingene er et tema forsknings- og forvaltningsmiljøene er opptatt av.
Nye målemetoder og målinger fra breer som tidligere ikke er kartlagt er også av stor interesse. Målinger på breer er utfordrende og nye anvendelser av dagens måleteknologi testes stadig. IMT er på banen innenfor dette feltet, og har i år mottatt fire stipender fra Svalbard Science Forum (SSF)
Følgene prosjekter er planlagt for 2008:
]
Terrestrisk fotogrammetri og termisk infrarøde bilder for å bedre kunnskapen om kalving PhD-student Anne Chapuis arbeider med kartlegging av kalvingsfronten av Kronebreen, Ny-Ålesund, Svalbard. Kalving fra breer kan utgjøre en stor del av massebudsjettet. For Antarktis er nesten all masse tapt gjennom kalving, mens for tidevannsbreene i Arktis vil andel massetap fra kalving variere ettersom breene er i tilbaketrekning eller framrykk.
Bedre kjennskap til de fysiske prosessene som styrer kalvingen er viktig for å forstå breenes dynamiske respons til klimaendringer, som var ett av punktene påpekt i årets IPCC rapport for videre forskning.
Anne bruker terrestrisk fotogrammetri for å bestemme volumet som kalver. Hun vil i år også fotografere fjorden foran fronten med termisk IR- kamera for å kartlegge variasjoner i havtemperaturen for å se om denne påvirker kalvingsraten.
Gravimetri for å måle masseendringer av breer
PhD-student Kristian Breili skal ha med seg en såkalt “LaCoste Romberg”, et bakkebasert relativt gravimeter, til Midtre Lovénbreen ved Ny-Ålesund. Han skal måle tyngdekraften, vår og høst, for å se om han greier å bestemme avsmeltingen i løpet av sommeren. Dette er en ny anvendelse av bakkebasert gravimetri. Forsøket vakte nylig relativt stor interesse på en internasjonal konferanse om massebalanse av breer.
Metoden krever svært presise målinger i felt, og vi er spent på hvorvidt det lar seg gjøre med dette instrumentet. Gravitasjonsmålinger fra GRACE satellitten er brukt av andre for å måle masseendringer av de store iskappene på Antarktis og Grønland. Satellittbaserte målinger egner seg for is med stor geografisk utstrekning, mens bakkebaserte målinger kan brukes på is av mindre skala.
Bakkebaserte interferometriske radarmålinger av kalvingsfronten Hastighetsmålinger av en kalvende brefront er en stor utfordring pga. sikkerhet, det er umulig å plassere måleinstrumenter på fronten. Målemetodene som brukes må derfor være en form for fjernmåling. Hastigheten av kalvingsfronten av Kronebreen skal i høst måles ved hjelp av ISPAS sin bakkebaserte interferometriske radar.
ISPAS er et privat firma med base i Rygge. De var med Cecilie Rolstad i fjor og utførte vellykkede målinger. Metoden er unik ved at man kan stå 4 km fra brefronten, og måle med svært god nøyaktighet og oppløsning i tid og rom.
Ifjor ble målingen utført hver 0.5 sekund, og for hver 1 m 250 m innover på breen. Andre metoder som f.eks satellittbilder gir gjennomsnittsverdier over minimum ett døgn, mens GPS kan gi hyppigere målinger. GPS-antennene må imidlertid plasseres et par hundre meter inn på breen fra kalvingsfronten, og gir således ikke et bilde av hva som skjer rett i fronten.
Massebalanse og meteorologiske målinger på Jan Mayen PhD-student John Hulth mottok i år stipend fra SSF. For første gang er dette tildelt til aktiviteter utenfor Svalbard. John har allerede vært en tur på Jan Mayen i år for å utplassere staker på Sørbreen. IMT vil med dette etablere en ny serie med massebalansemålinger her, som i første omgang vil gjennomføres i Johns stipendiatperiode.
Det har tidligere vært målt massebalanse på breen i en treårs-periode på 70-tallet. Det vil bli svært interessant å se resultatene fra dagens målinger opp mot dette.
På turen i mars 2008 kontrollert John den automatiske værstasjonen han plasserte på breen høsten 2007. Den var i godt gjenge. Som assistent hadde John med seg masterstudent Karoline Trondsen som jobber med graddagsmodellering av avsmeltingen av Sørbreen. Hun bruker massebalansedataene fra 70-tallet i kombinasjon med Meteorologisk Institutts temperatur målinger fra øya.
