Kaos, rytme og form i forskningsprosesser

Knut Omholt/Torger Gillebo/Kjersti Sørlie Rimer

Knut Omholt veileder studenter i prosjektarbeid. Han har utviklet og prøvd ut en øvingsmodell for å sette fokus på kaos, rytme og form i skrive- og forskningsarbeidet.

Å holde tråden i forskning og skriving
Problemstillingene studentene reiser, henger ikke alltid godt sammen med det som er bakgrunnen for oppgaven. Det kan være at undersøkelsesopplegget ikke springer ut av problemstillingene, eller at konklusjonene ikke har basis i undersøkelsesmaterialet. For å gi studenter innsikt i faser og opplevelser som kan gjøre seg gjeldende i forskning og skriving, har Omholt derfor funnet fram til en øvelse som er ment å gi studentene erfaring og innsikt i mekanismer som kan gjøre seg gjeldende i ustrukturerte prosesser. Han har også brukt øvelsen i kurs med lærere for at de i sin veiledning av studenter skal kunne være oppmerksom på de forhold øvelsen illustrerer.

Øvelse med kaos – rytme - form
Den enkelte deltaker i øvelsen tar tre store ark – en meter ganger to meter. Han setter det første arket opp på veggen foran seg. På dette skal han nå med en kullstift kreere et kaos. Det vil si at han skal bevege hele kroppen fra tærne og oppover og ut i armen og hånden, og lage alle mulige slags bevegelser.

Han tar arket ned fra veggen og henger opp det neste. På dette skal han få fram en rytme. Det vil si at han skal begynne som i sted med å lage et kaos med kullstiften, men så legge merke til om det ut av dette melder seg noen gjentagende bevegelse som han skal forsterke i et repeterende mønster.

Han tar så det tredje arket og henger det opp utenpå det forrige. Han presser det ytterste arket inn mot det underliggende, slik at en del av det kullstøvet som er på det innerste arket smitter over på det ytterste og gir et avtrykk på det. Han tar ned det tredje arket og henger det opp igjen med avtrykket ut. Han skal nå studere dette avtrykket og se hvilke assosiasjoner av figurativ art han får av det. Det vil si hvilke figurer han kan gi form fra avtrykket, om han ser bort fra en del av linjene i det, forsterker andre og føyer noen nye til.

Etter dette henger den enkelte opp sine ark ved siden hverandre, med kaos, rytme og form fra venstre mot høyre. Gruppen som helhet, under ledelse av læreren, ser på det som er laget. De samtaler om opplevelser i øvelsen og om hvilke paralleller det er fra disse og til det å klare å holde tråden i forskning og skriving.

Øvelsen som illustrasjon av faser i forskning og skriving
Et sentralt element i øvelsen er at en skal trekke en forbindelse fra kaos gjennom rytme og til form. Den rytmen en kommer inn i i den andre fasen skal ha sin opprinnelse i kaoset i det første stadiet. Så skal formen i den tredje fasen i sin tur være basert på rytmen i den andre. Den formen en kommer fram med til slutt skal derved ha sitt opphav i kaoset til å begynne med.

Å gå fra kaos til form er noe som kan gjenta seg flere ganger i en forsknings- og skriveprosess. Det kan være et kaos fra en tar fatt i et tema til en finner at det er momenter som går igjen i det, og kan forme spørsmål som en kan gå videre med i sin egen undersøkelse. Så kan det være et nytt kaos å skulle åpne seg for kilder og inntrykk i datainnsamlingen, før en klarer å se et mønster i disse og forme konklusjoner.

Hensikten med øvelsen er at deltakerne skal få erfaring i å åpne seg for et virvar av tilskyndelser ved å tørre å gå inn i, ja, sågar skape et kaos. For derfra å samle materialet i et uttrykk som til slutt lukke prosessen. Studentene skal kunne assosiere fra øvelsen og til opplevelser som kan melde seg i forskning og skriving. Under arbeidet skal de kunne si at: ”Nå er jeg i kaosfasen”. Og de skal i den forbindelse kunne kjenne igjen, og ta seg i vare for, de tilskyndelser som da ofte melder seg, nemlig det å flykte fra kaoset. I stedet bør de holde tak i det materialet de faktisk har funnet og bli ved med å forsøke å se om det er noe som går igjen i det.

En annen tilskyndelse kan bestå i å forlate et mønster som holder på å demre, uten å holde ut, til en klarere form trer fram i det. Gir en etter for slike tilskyndelser og griper til lettvinte løsninger ved å se hva andre i lignende ærender har funnet, mister en originaliteten og konsistensen i sitt eget arbeid. Øvelsen skal illustrere det som er kvaliteten ved et forskende menneske, nemlig at det tør stille et spørsmål og så stødig forfølge dette gjennom strabasene fra den ene fasen til den neste.

Publisert: 08.10.07
Oppdatert: 17.04.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no