Konsekvenser av flomskader i byer som følge av klimaendringer

Oddvar Lindholm, Jarle Bjerkholt

Studier viser at forventede klimaendringer vil gi økte flomskader i norske byer. Ved IMT forskes det på hvordan dette kan håndteres best mulig.

Konsekvenser av flom i byer

Når det kommer intense regnskyll dannes det svært mye overvann per flateenhet i en by. Dette må håndteres eller fraktes bort på en trygg måte. Som en sammenligning kan det nevnes at det under den store flommen på Østlandet i 1995, som var nærmere en 500-års flom, rant det av, på det meste, fra Glommas avrenningsområde ca. 100 liter per sekund og km2. I en bys sentrale områder, kan det imidlertid renne av 10 000 l/s km2, under et 10-års regn.

Klimaendringenes påvirkning på oversvømmelser i byer

Flomskadene i byer har økt dramatisk i Norge de siste årene. Forsikringsselskapene arbeider med en strategi for å takle forventede, og ennå fortsatt sterkt økende utbetalinger p.g.a. klimaendringer. Selskapene vil overføre mer av ansvaret til den private huseier og kommunene som er eiere av et avløpssystem som ikke er tilpasset klimaendringer. I Sverige og Danmark har man funnet at regnintensitetene til de intense regnene kan øke opp til 50 % over dagens nivå. Man har også sett at regnintensitetene til sterke regn i Danmark allerede har økt i gjennomsnitt med ca. 20 % bare i løpet av de siste 8 årene.

Flere studier i Storbritannia viser at skadevirkningene av økt regnintensitet og økt havnivå, som kan skyldes klimaforandringer, blir meget større enn selve årsaken skulle tilsi. Man fant at en 40 % økning i regnintensitetene ville føre til en økning på 130 % i antallet eiendommer som blir flomskadet, og en økning på 200 % i verdien av flomskadene.

Flom i by

Forskning ved IMT

Ved IMT UMB har vi analysert hvor store flomskadene i norske byer kan bli rundt 2070.  Syv mastergradsprosjekter ved Instituttet inneholder analyser av omfanget av flomskader og økte forurensningsutslipp før og etter forventede klimaendringer i flere norske byer. Det viser seg at man kan forvente en økning i 50 -100% i antall bygninger som vil kunne flomskades med det forventede klimaet mot slutten av århundret, i forhold til i nåværende klima. Forurensningsutslippene i byer vil også kunne øke 50 – 100 %. Figuren under viser et eksempel fra et mastergradsprosjekt for Bergen.

Område i Bergen hvor bygninger vil kunne flomskades med et eksisterende 30-års regn og et 30-års regn etter klimaendringer (Annemarie Madsen UMB-prosjekt) Illustrasjon AnneMarie Madsen

Byenes avløpsnett ble dimensjonert og bygget for mange år siden, og man forutså ikke den fortetting av flater som enkelte byer har opplevd og økningen i regnintensitetene som følge klimaforandringene. Avløpsnettene har ikke tilstrekkelig kapasitet for disse økte belastningene, og de kan ikke uten videre oppdimensjoneres. Løsningen på dette problemet vil bl.a. være å ikke sende mer overvann til avløpsnettene, men holde det tilbake på overflatene i åpne renner og bekker og dammer, bruke grønne tak, samt infiltrere mer vann via gressplener og bruk av mer vegetasjon.

Prosjektansvarlige:
- Prof. Oddvar Lindholm
- Førsteamanuensis Jarle Bjerkholt

Publisert: 30.03.00
Oppdatert: 30.03.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no

Emneord

- Forskning
- Miljøteknikk
- Teknologi