Øvrige murbygninger av Ole Sverre

Kjersti Sørlie Rimer

Ole Sverre tegnet også flere mindre bygninger og skur for høgskolen. Av disse er det 3 bygninger som fortsatt står, helt eller delvis. Det er Drivhuskomplekset, Fruktanvendelseshuset og Meieribygningen.

Drivhuskomplekset (1899)
Drivhusene ble lagt i den nordlige enden av frukthaven ikke så langt fra Gartnerboligen. Det var et romslig område hvor det var mulighet for utvidelse dersom undervisningen skulle tilsi det. Drivhuskomplekset var delt i 8 avdelinger i tillegg til et stort arbeidslokale i midten. Til sammen var det ca 500 kvadratmeter gulvflate.

Opprinnelig Drivhuskompleks Foto: Ukjent

Arbeidsromfløyen hadde sokkelmur av hardbrent tegl med utvendig forblending av hogget granitt, mens glasshusfløyene hadde sokkel av betong. Murveggene var i hulmur, mens glasshusveggene var halvannen gang så tykk som vanlig. Dette ble gjort for at de skulle ha større bæreevne for snømengder som til tider samler seg på taket.

Sverres fasade oppusset i senere år Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Veksthuset fikk sin egen karakter i forhold til det øvrige høgskoleanlegget. Det funksjonelt betingede pulttaket gjorde det nødvendig å avvike fra de halvvalmede saltakene rundt.
Også omrammingen rundt vinduene var en annen og sprossene var av jern. Dette ble gjort fordi de regnet med en stor luftfuktighet i rommene. Et annet tydelig avvikene trekk var at veggene ble pusset og malt hvite.

Drivhuskomplekset anno 2008 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

]
Det meste av veksthuskomplekset er revet i dag og Senter for Klimaregulert Planteforsknings lokaler er bygget opp på stedet. Bare ett til to av de gamle drivhusene står.

Veggpryd, Meierimuseet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Fruktanvendelseshuset (1901)
”Fruktanvendelse” ble i 1903 definert av hagebruksavdelingens bestyrer, lærer H Misvær;
”Fruktanvendelse er preparering av frukten, slik at den kan oppbevares i lengre tid enten i frisk tilstand eller syltet, tørket eller også omarbeidet til vin, saft, marmelade, gele osv.”

Fruktanvendelseshuset, opprinnelig Foto: Ukjent

Fruktanvendelseshuset skulle brukes til forskning og undervisning innen for dette feltet, det var et prioritert omtråde og huset kom tidlig med i byggeplanene. Det ble plassert like bak veksthusanlegget og sto ferdig i 1901.

Fruktanvendelseshuset 2008 Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Det er et mursteinshus, 16meter langt og 9meter bredt. Det er to arbeidsrom og ett oppbevaringsrom i første etasje. Over det lille arbeidsrommet er det loft. I saftpressingsrommet er det høyt under taket, her er det vinduer i gavlen og bevegelige vinduer i taket. Her skulle damp fra safting slippes ut.

Fruktanvendelseshuset, kortvegg Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Bygningen har halvvalmet tak som de øvrige mursteinsbygningene i anlegget. Taket har tegltekking, vindusomrammingen ligner de øvrige bygningene, grunnmuren er i rødlig granitt og det er pussbånd i overgang grunnmur og teglvegg. Bygningen gled godt inn i den øvrige bygningsmassen i høgskoleanlegget.

Meieriet (1900)
I 1900 skulle meieriundervisningen settes i virksomhet, da var det nødvendig med et meieri hvor man kunne gjøre øvelser knyttet til meierilæren. Grunnplanen for et nytt meieri ble levert av meieriinspektør Benterud og arbeidstegninger ble utført av arkitekt Sverre.

Meierimuseet før det ble påbygd Foto: Ukjent

Meieribygningen er av murstein, den var 19,5meter lang, 12meter bred og i 1 1/2 etasje når den ble satt opp. Bygningen inneholdt et moderne meieri med:

Butikk i Meierimuseet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Melkemottagelsesom med melkevekt og samlekar
Butikk
Separeringsrom med 2 seperatorer, forvarme- og pasteuriseringsapparater, kjøler for fløte, kjerne osv
Avkjølingsrom med kjøler for skummet melk og 3 murte og sementerte kjølekummer med plass for samtidig avkjøling av 2000 liter melk
Smørrom med eltemaskin, fløtetønne, eltebrett og kjølekasse
Motorrom
Ysteri med et amerikansk og et rundt ystekar samt ostepresse.
Ostekammer
I kjelleren var det vaskeinnretninger og primrører, dampkjel og mysepande.

Amerikansk ystekar Foto: Kjersti Sørlie Rimer

I annen etasje var det oppholdsrom og værelser for kvinnelige lærlinger og elever ved høyskolen.

I arbeidsrommene er veggene kledd med murpuss, i butikk og kjølerom er de kledd med hvite fayansefliser i brysthøyde. Gulvene er dels pusset sement og dels belagt med leirfliser og asfalt. Vinduene er av tre og skorsteinen for dampmaskinen er bygget helt utenfor bygningen. Den var 19meter høy.

Veggpryd, Meierimuseet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Bygningen ble lagt i krysset mellom riksvei 152 (den gang Drøbakchausseen) og bygdeveien sørfra til Ås kirke. Den besto av to fløyer i rett vinkel med hverandre. Takformen er den samme som i de store institusjonsbygningene, men tekkingen var den gang av glasserte krumme takpanner i tegl. Valmtopper og spir mangler.

Hestering, Meierimuseet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Fasaden er i pølsefuget murverk av teglstein i blokkforband, med et pusset bånd mellom grunnmur og teglvegg. To av de oppmurte ringene for oppbinding av hester er fortsatt på plass. Fasadedetaljene og spesielt vindusutformingen knytter meieriet til Cirkus og Urbygningen.

Bygningen ble påbygd med en nordfløy noe senere. Dette ga bygningen et mer monumentalt preg, da den ble symmetrisk om en midtrisalitt.

Bygningen er i dag meierimuseum.

Front, Meierimuseet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

]

Informasjonen er hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996 og NLHs jubileumsbøker.

Oppdatert: 05.11.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no