Polarforskning og nevrovitenskap – fagkombinasjon på IMT, med historie.

Signe Kroken

Fotografiet viser Fridtjof Nansen som leser temperaturen fra vannhenteren, Polhavet, 12. juli 1894. Kreditering: Nasjonalbiblioteket.

Polarforskning og nevrovitenskap
(Tekst: Cecilie Rolstad Denby )

Det er iår 150 år siden Nansen ble født, og for 123 år siden, 18 April 1888, disputerte Fridtjof Nansen ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen: Fridtjof Nansen (1887): “The structure and combination of the histological elements of the central nervous system”, Bergen Museums Aarsberetning for 1886. Nansen arbeidet med nevrovitenskap og viste at hjernene består av separate nerveceller, nevroner, og ikke som tidligere antatt av et rørsystem av sammensmeltede celler. Referat fra avhandlingen, Plates I - XI: p144: "The tubes and fibrillæ forming the dotted substance do not anastomose with each other, but form, only, a more or less intricate web or plaiting."

Fridtjof ved mikroskopet på Bergens Museum mens han forsket i nerveanatomi i studietiden, Bergen, 1887. Foto: Joh. v. d. Fehr / eier: Nasjonalbiblioteket

Observasjoner av solformørkelsen. Fra venstre: Hjalmar Johansen, Fridtjof Nansen og Sigurd Scott Hansen. Polhavet, 6. april 1894 Foto: fotograf: ukjent / eier: Nasjonalbiblioteket

Nansen var som kjent også en polarforsker, og den utradisjonelle kombinasjonen nevrovitenskap og polarforskning lever i dag videre ved IMT gjennom et samarbeid mellom stipendiat Anne Chapuis (geomatikk) og post doc. Tom Tetzlaff (beregningsorientert nevrovitenskap). Sammen har de vist at et unikt datasett av kalvingsobservasjoner fra isbreen Kronebreen på Svalbard kan beskrives matematisk vha. en modell for såkalte ”sef organised critical systems”, som også brukes til å beskrive hjerneaktivitet i neurale nett. En publikasjon er i disse dager klar for innsendelse til Journal of Glaciology : "What determines the size and frequency of iceberg calving events?" Man ønsker i dag bedre kjennskap til kalvingsprosessen for å kunne forutsi eventuelt fremtidlig bidrag fra landbasert is i Arktis til det globale havnivået. Datasett fra kalving har vært svært begrenset fordi det både er farlig og kompliseret å måle.

I godt faglig selskap: Nansen, Tetzlaff og Chapuis. Foto: Ukjent

Forskningen ved IMT er finansiert av Norges forskningsråd (NFR), Tetzlaff arbeider med professor Einevoll på NFRs eScience-program, og Chapuis med professor Rolstad Denby på NFRs Internasjonale Polarår (IPY) Glaciodyn prosjekt.

Chapuis med GPS ved Kronebreen kalvingsfront, Svalbard. Foto: Cecilie Rolstad Denby

Oppdatert: 29.04.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no