Matematiske realfag og teknologi
Samfunnet – funkisbygning fra 1934
Kjersti Sørlie Rimer
I 1934 fikk Åsstudentene en egen bygning til disposisjon. Arktiekt Thorleif Jensen tegnet Samfunnet, bygningen som er et levende bevis på at Åsmiljøet også dengang var et moderne og kulturelt sterkt miljø.
Kort oppsummering av utenomfaglig aktivtet for studentene
Hankattene i fri Revyutfoldelse
Foto: Ylva Lindahl
Høgskolen la vekt på at studentene skulle få andre impulser enn ren faglig undervisning. Det ble bevilget midler til trening og sang hvert år.
Når kallskapellaniet i Ås ble ledig i 1914 ble det forsøkt å knytte kallskapellanen nærmere til høgskolen. Ordningen ble slik at kapellanen skulle holde 40 foredrag hver år mot et lite vederlag.
Foredragene skulle ha almenne temaer utenfor den ordinære undervisningen, dette for å motvirke den noe ensidige innflytelsen på de studerende. Det var også tenkt at en for gjerningen skikket prest skulle kunne øve en personlig og karakterdannende innvirkning på studentene. På denne måten ville forholdene ble mer likt engelske og amerikanske studentinternater.
Ved utnevnelsen av kallskapellaner ble det derfor lagt spesiell vekt på deres skikkethet for arbeidet på høgskolen. Karl Marthinussen var kapellan fra 1914 og Haakon Pharo tok over i 1916. Foredragene omhandlet filosofiske, kulturhistoriske og litterære emner og noen av timene ble brukt til pedagogikk. Fra 1921 ble det ansatt en egen ekstralærer som underviste i pedagogikk.
Studentene har dugnad på Storebrand
Foto: ukjent
Pharo ledet et studentsangkor inntil han flyttet fra Ås i 1923. Stillingen ble da stående ledig og en kallskapellan fra Kråkstad tok foredragene for en kort stund. Dette ble for distansert og ordningen opphørte, det samme gjorde bevilgningen. En egen sanginstruktør ble derimot fortsatt leid inn. Studentenes idrettslag tok etterhvert over instruksjonen i gymnastikk og den økte aktiviteten medførte behov for idrettsplass og gymnastikksal. Gymsal ble leid ved Ås middelskole og studentene arbeidet fram en idrettsplass på sydsiden av Skogsdammen på dugnad. Fra 1909-1913 ble det brukt 430,- per år til gymnastikkinstruksjon. Den økte aktiviteten medførte behov for et studenthus.
Samfunnet
Foto: Hentet fra jubileumsbok NLH
Studentsamfunnets hus i Bjerkehagen ved Skogsdammen ble reist for midler som ble skaffet til veie ved innsamling og fra bevilgning fra Det norske Pengelotteriets overskudd. Det originale bygget, som var tegnet av arkitekt Thorleif Jensen, ble innviet 29. september 1934.
Som en fløy på Samfundet ble det bygget en rommelig gymnastikksal. Staten bevilget 30 000 kroner til salen.
Moderne uttrykk i dører og garderobe
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Funksjonalisme Funksjonalisme er slagordet for den arkitektoniske retningen som ble alminnelig anerkjent i Europa i begynnelsen av 1930-årene. Som ordet gir uttrykk for, skulle de praktiske funksjonene være avgjørende for byggverkets utforming. Moderne byggeteknikker skulle utnyttes, fortrinnsvis i forbindelse med jernbetong-, stålkonstruksjoner og glass.
Samfunnet
Foto: kjersti Sørlie Rimer
Vindeltrapp i Samfunnet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
De ideologiske motivene var å bringe arkitekturen i større samsvar med tidens øvrige nyheter innenfor teknikkens område. Samtidig hadde man et ønske om å skape en arkitektur for det brede lag og fokuserte på boligbygging og enkel hjemmeinnredning. Funksjonalismen skulle ikke regnes som en stilart, men som et arbeidsprogram. Dette medførte bygninger som ga uttrykk for den konstruktive sammenheng mellom funksjon og uttrykk og som var befridd for dekorative elementer.
Inngangsparti Samfunnet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Samfundet, innviet 29. september 1934 Funkisarkitekt Thorleif Jensen var interessert i kontraster. Derfor satte han runde mot rette former og brukte fargekontraster. Bruken av geometri og proporsjonalitet i fasadene er brukt med matematisk nøyaktighet, et bevisst virkemiddel for å balansere bildet.
Store vinduer gir god kontakt med naturen rundt
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Andre ”stilelementer” som kan nevnes er vinduene. Store åpne vinduer forteller at her er det en hovedfunksjon. I Samfunnsbygningen var dette gjennomtenkt fra starten, men etter diverse påbygninger og endringer viser ikke vinduene så tydelig til funksjonene.
”Båndvinduer” er et typisk funksjonalistisk trekk, deres lange form gir huset det karakteristiske horisontale preget.
Samfundet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Det var med stolthet at Åsstudentene tidlig på 30-tallet kunne vise til et bygg som sto for modernitet og fremtidsrettede tanker og ideeer. Det var et klart signal til omverdenen at Ås var en kulturbastion, moderne og opplyst.
Samfunnet sett fra RV152
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Plassering Samfundsbygningen er, som intensjonen med funksjonalismen var, en dynamisk bygning som ligger i plan med terrenget. Den utstråler en mindre autoritet enn for eksempel Urbygningen. Den er jordnær og naturlig og innbyr til uformell omgang.
Samfunnet er lagt rett ved gravhauger, arkitekten har tatt hensyn til dette i plassering og utforming av bygget.
Rosehagen hadde opprinnelig svalgang på to sider av et atrium. Svalganger er kjent fra klassisk arkitektur og fra norsk tradisjonell trearkitektur. Rosehagen ble aldri fylt av det bugnende blomsterfloret som var planlagt. Til det var plassen for skyggefull.
Rosehagen er nå bygd inn og blomsterjorden er gravd ut. Dette resulterte i Restaurant Johannes, det nyeste tilskuddet (1981).
Trapper og former i Samfunnet
Foto: ukjent
Rom og funksjoner Det opprinnelige trafikksentrum i Samfundet var vindfanget. Til venstre hadde man utleieavdelingen med Festsal og møterom. Gikk man til høyre kom man til ”members-only”-avdelingen. Det store rommet som vi i dag kjenner som kantinen, var gjestehybler og restauratørens leilighet. Kjøkkenet var på samme plass som i dag, men var mye mindre.
Samfunnet
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Husfolkets hybler rommet samfunnskontor og idrettskontor og kontorlandskap og lagerrom i kjelleren utgjorde da ett stort rom – idrettshallen. Denne ble brukt som festspisesal og danserestaurant under UKA.
Selskapsrommene på nordsiden var utleierom slik de er i dag, men de lå nærmere Rosehagen. De brede søylene foran serveringsluken i Rosehagen var opprinnelig mellomrommet mellom vinduene i selskapsfløyen. Denne fløyen hadde en flott buet veranda med trapp ned til terrenget. Den er dessverre fjernet på grunn av det nye bygget.
Inngangsparti omkranset av moderne vindusformer
Foto: Kjersti Sørlie Rimer
Informasjon er hentet fra Norges Landbrukshøgskole 1859-1934, Aschoug og Gyldendal store norske leksikon og fra montasje i Samfundet skrevet av Lars Berge.
Oppdatert: 11.09.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: