Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi

[Sidekart] [Kontakt]

Tekststørrelse.

GÅ DIREKTE TIL:

chooseunit --- INSTITUTTER --- Handelshøgskolen ved UMB Husdyr- og akvakulturvitenskap International Environment and Development Studies (english) Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Landskapsplanlegging Matematiske realfag og teknologi Naturforvaltning Plante- og miljøvitenskap   --- SENTRALE ENHETER --- Dokumenttjenesten Drift og service For Næringsliv og samfunn Fotoarkiv IT & Service IT-seksjonen Jus på UMB Kommunikasjonsavdelingen Ledige stillinger Miljøhandlingsplan for UMB Om UMB Personal På tur i parken Rektoratet Rombestilling ved UMB Sentraladministrasjonen Språkportalen Universitetsbiblioteket Universitetsledelsen Valg Virtual Reality Lab (english) Økonomiavdelingen Økonomihåndbok   --- FORSKNING --- Akvakultur Brage CauSci Center for Feed Technology (english) Climate Change, Poverty and Development (english) CLTS Development Research in Pakistan: AKRSP (english) EACC (english) Ecosan EU forskning FAGKLIM For forskere ForskDok Forskerskole - genetikk Forskning ved UMB Geosciences (english) Helse UMB Husdyrforsøksmøter Imaging Laboratoriene for fornybar energi Mikroskopi laboratoriet Molekylær mikrobiologi MS/proteomics Nitrogen Group (english) Noragric Clusters (english) NordOst (english) Robotics and Control Group (english) Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Skog 2011 THEMES (english) Vann og miljøteknikk   --- UTDANNING --- Alumni Cost Action (english) Delstudier i utlandet Doktorgrader Felles Studentsystem (FS) Fronter Geomatikk Informasjon for undervisere International Comparative Rural Policy Studies (english) Karrieresenteret Kompetanse for kvalitet (KFK) Kurs og seminar ved IHA Kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget PhD studier Seksjon for læring og lærerutdanning Senter for etter- og videreutdanning Sertifisering Skoletjenesten Studentenes datatjeneste Studentenes infoTorg (SiT) Studieavdelingen Studier ved IHA Studier ved ILP Studier ved IMT Studietilbud 2012 UMB og skolen   --- EKSTERNE ENHETER --- COST Action - Green Care (english) FODOS (english) Int. Students Union (english) Konferanser ved UMB Matalliansen Norsk Biokjemisk Selskap Optimum UMB Rapid analysis (english) Research Platform Animal Welfare (english) SPECMOD (english) Studentstyret Teknikum UMB UMB-BIL UMBs interninformasjon om fusjonsprosessen UMN-UMB (english) Ungforsk Virtual animal welfare library (english)

SØK UMB:

request_searchstring

request_category Matematiske realfag og teknologi Hele nettsiden Ansatte Studenter Studiehåndboka (emner)

IMT
- Om IMT
- Ansatte ved IMT

Studier ved IMT

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

Stein i og ved UMBs bygninger

Kjersti Sørlie Rimer

Norsk stein fra grunnmur til tak er gjennomgangstone i eldre bygninger, mens nyere byggverk, dessverre kjennetegnes ved nøktern funksjonalitet og ofte utenlandske materialer, sier geologen Michael Heim.

Ved UMB har det tradisjonelt vært og er god kompetanse innenfor geologi. Etter en prat med førsteamanuensis Michael Heim blir man fort smittet av steininteressen. Han geleider med entusiasme enhver tilhører igjennom UMB-området. Han forteller hvor steinen er hentet fra og hvor gammel den er.

Flyttblokker fra området Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Kort om stein og bergarter
På andre halvdel av 1800-tallet var det nordmarkitt (grefsensyenitt) som ble anvendt i mange byggverk i og rundt Oslo, så også i bygningene på Ås. I tillegg ble det brukt lokale steinmaterialer, som gneis fra fjell og istransporterte flyttblokker fra morenemateriale.

Østfold-/iddefjordgranitt og larvikitt ble brukt til husbygging fra tidlig på 1900-tallet. Østfoldgranitten er 930 mill. år gammel og gneisen kan være opp til 1600 mill. år. Disse steinmaterialene tilhører grunnfjellet. De andre steinartene er dannet i forbindelse med den vulkanske aktiviteten i Oslofeltet for ca. 270 mill. år siden.

Norsk takskifer er brukt på mange av bygningene ved UMB. Skiferen ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 400 mill. år siden.


Teglstein er et bygningsmateriale som kom til Norge rundt vikingtiden. Lokale teglverk utnyttet de rike leireforekomstene fra slutten av istiden til framstilling av mur- og takstein.


I Follo var det mange teglverk til langt ut på 1900-tallet, i Ås bl.a. på Bekkevoll og Holstad.
Teglstein








Meierimuseet (1900) 

Som på de øvrige mursteinsbygningene er Meierimuseets tak i dag dekket av skifer, opprinnelig var dette taket dekket av teglstein. Det kan se ut som det er brukt både skifer fra Alta og Voss, noe som tyder på at man har brukt et restlager etter de øvrige bygningene.

Trappen foran hovedbygningen ser ut til å være i nordmarkitt/grorudgranitt. Heim er helt sikker på at det er norsk stein. Det var meget vanlig å bruke stein i trapper og utsmykking på den tiden dette bygget ble satt opp.

Michael Heim forteller at etter en stor bybrand i Hamburg rundt 1842, ble det bestemt at Hamburg skulle bygges opp i stein. Dette satte fart i steinindustrien i Norge. I området fra Groruddalentil Sognsvann var det mange familiebedrifter som livnærte seg av uttak av stein.

Vi finner stein fra Osloområdet både ved UMB og andre store institusjonsbygninger i hovedstaden, slik som slottet, Universitetet, Trefoldighetskirken og Oscarsborg.


Mot slutten av 1800-tallet begynte man å ta ut granitt i Iddefjordområdet.

Brosteinene ved inngangspartiet til meierimuseet ser slitt ut og er med stor sannsynlighet stein som er blitt gjennbrukt. Dette tyder på at det kan være norsk stein. Innimellom er det noen nye steiner, disse har annen farge og form og en mindre slitt overflate. Det er lite sannsynlig at de nye steinene er norske.



Meierbygget (ca. 1950)
I dette bygget ser sokkelen ut til å være Østfoldgranitt. Trapper og platåer foran inngangene til meieribygget er dekket av skifer. Norsk skifer kommer i hovedsak i fra Alta eller Oppdal. Oppdalsskiferen kjennetegnes ved at den inneholder knuter av feltspat, mens altaskiferen er jevnere og inneholder mer glimmer. Det kan se ut som skiferen ved meieribygget er fra Alta, for vi finner få feltspatknuter.

Kinagranitt Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Bioteknologibygget (2003)
Rundt hele bygget er det lagt skifer, også her ser skiferen norsk ut, men det har ikke lykkes å få bekreftet dette.

De store granittblokkene som står ved inngangene er mest sannsynlig fra Kina. 











Det står flere skulpturer av den svenske kunstneren Lars Widenfalk i Bioteknologibygget. De er hugget ut i granitt i rødlig farge. Denne granitten er fra Bohuslen.











Skiferhellene på utsiden leder inn til store gulvflater dekket av fliser. I hovedsak er det keramiske fliser, men i et symmetrisk mønster er det lagt inn små skiferfliser fra Otta. Ottaskiferen er i et mørkere fargespekter enn de andre flisene. Skiferen fra Otta er meget spesiell. I steinen er det mange mørke staver som kan se ut som plantefossiler, men som er mineralet hornblende dannet under omdanning fra leirskifer til helleskifer for 400 millioner år siden. Ottaskiferen kalles gjerne pilarguriskifer.




Postbygget og Landbruksmuseet
Også her er det skifer og brostein, skiferen ligner den som ligger rundt meieribygget og er trolig fra Alta. Kantsteinene ser forholdsvis nye ut, men kan likevel være norske.

Inne på landbruksmuseet er det lagt kraftige skiferheller på gulv og i trapp. Skiferhellene er lakkert og det er derfor vanskelig å stadfeste hvor de kommer fra. Det kan se ut som også dette er altaskifer.

Utenfor museet er man i ferd med å legge brostein i gangstien. Gangstien legges med noe ny stein og noe gammel. Denne brukte steinen ble lagt ned ved landbruksmuseet for 11 år siden, men den ser såpass slitt ut, at den kan ha vært brukt før. De gamle steinene er lett å dele. De kan være norske. De nye steinene er enten fra Kina eller India, det har ikke lyktes i finne det eksakte svaret.

Heim forteller at for 100 år siden fikk man ett øre per stein man laget, dersom steinen besto kvalitetskontrollen. Steinen måtte ha godkjent fasong og størrelse, hadde den det, ble steinen merket med en malingsflekk og huggeren fikk betaling. En god steinhogger kunne klare vel hundre brosteiner på en dag. I dag er steinindustrien på enkelte områder mer maskinell. 


Smia
Smia har den eldste grunnmuren ved UMB per i dag. Her er det brukt mange flyttblokker fra morenene i området. Byggmestere/husbyggere hentet steiner fra oppsamlede steinhauger ved jorder og andre områder med mye stein.

Flyttblokker er steiner som er ført til området med breenes bevegelse. Det kan derfor være stein som opprinnelig er fra et annet sted. Flyttblokkene kan brukes til å fortelle noe om breenes bevegelse.

Det var på 1800-tallet meget vanlig å bruke flyttblokker i grunnmurene. Steinene kunne brukes slik de var, med bare litt tilpassing og hugging på siden som vendte ut. Det kan se ut som det er nordmarkitt og granitt fra flyttblokker samt østfoldgranitt og gneis blant steinene i denne grunnmuren. 



Gartnerboligen
Gartnerboligen har en høy grunnmur og særlig veggen mot vest trenger et godt og stabilt fundament. Husbyggeren har valgt store gneisblokker som underste rad og har lagt tynnere steinkledning i normarkitt, kjelsåsitt og andre flyttblokker over de stødige gneisblokkene.


Gneisen kan være tatt ut i steinbruddet i Nordskogen. Det er trolig tatt ut stein til grunnmuren i gartnerboligen, parkgården og til forlengelsen av fløybygningen (Cirkus/Tivoli, Økonomibygningen) i dette bruddet.

Det er ikke spor etter borr i steinbruddet, det er derfor sannsynlig at all steinen er kilt ut. Dette må ha vært en stor jobb, sier Michael Heim.

Det er en trapp med granittblokker i hagen ved gartnerboligen, den har rødlig farge og kan komme fra Drammensområdet. Drammensgranitt ble mye brukt, spesielt i forbindelse med jernbaneutbyggingen. 






Jordfagbygget ca. 1975
Jordfagbygget ble satt opp på midten av 1970-tallet. I grunnmuren er det betong ispedd grus på overflaten. I Follo er det særlig fra Monaryggen og Svelvik man henter grus. Grus har og en historie å fortelle, da den har blitt fraktet med breene, men vi kommer ikke nærmere inn på dette her. 


Inne i jordfagbygget har Steinar Skjeseth laget en veggmontasje med stein. Denne steinveggen viser i hovedsak bergarter fra nærområdet. Veggen er bygd opp slik at den nedre delen viser bergarter fra fjellgrunnen i området, mens den øvre delen viser flyttblokker som er funnet i morenene i nærområdet. Blant godbitene i veggen finner man en kule-gabbro kalt ”potitstein” fra askimområdet og en fantastisk vakker grønt konglomerat fra Bygdin.
Det er vel verdt å avlegge jordfagbygget et besøk for å lære litt om bergarter fra området. På biblioteket i jordfagbygget er det en liten steinutstilling, med blant annet en praktfull thulittblokk. På veien dit passerer man en polert gneisplate på veggen som viser grunnfjellets utvikling i et nøtteskall.

Nøkkel til steinveggen i Jordfagsbygget

Finhugget nordmarkitt og klebersteinlignende stein, Urbygningen Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Urbygningen (1900)
I Urbygningen består grunnmuren, trappen ved inngangen og innvendig og utvendig søyler av finhugget syenitt/nordmarkitt.
I inngangspartiets øvre del er det brukt en annen bergart. De fine dyrehodene er hugget i en mykere, klebersteinlignende stein. Det er en omdannet mørk dypbergart, opprinnelig hornblendepyroksenrik ultramafitt.


















 
Steinhellene mot plenen nedenfor Urbygningen er Ringerike-sandstein. En bergart som er det yngste ledd i Oslofeltets kambro- siluriske sedimenter. Den er ca. 420 mill. år gammel og har stedvis godt synlige bølge- og strømrifler som gjenspeiler avsetningen i et elve-system i varmt klima.











]
Dahl-monumentet består av sterk rød, delvis polert tønsbergitt (en rød larvikitt). Dalhs ansikt er formet i kobber og man kan tydelig se at nedenfor denne kobberplaten er steinflaten blank og fin. Det vokser ingen lav der. Dette har sammenheng med at lav ikke tåler kobberet, forteller Heim.










Cirkus og Tivoli (1898-1901)
Trappen fra veien opp til Cirkus` vestfasade er østfoldgranitt. Søylene med sokkel er nordmarkitt.



Grunnmurene stammer overveiende fra tidligere bygninger med flyttblokker i nordmarkitt med mer, samt grunnfjellsgneis (ca. 1500 mill. år gammel) fra steinbruddet i Nordskogen. Gneisen er dels åregneis som gjenspeiler urtidsfjellenes lange historie.



De første trappetrinn innvendig i Cirkus er i mørk skifer fra Otta og i Tivoli er det lys oppdalskifer.






















Tårnbygningen (1924)
I Tårnbygningen er inngangspartiet og vinduspostene i grovhugget, middelsmørk larvikitt. Grunnmuren er i finkornet østfoldgranitt. 


















Veggene i vestibylen er et eldorado for geologen; her har man fantastiske polerte flater i ”Porsgrunn-marmor”, en sjølilje-kalkstein, dannet for ca.450 mill. år siden.



Kantsteinene på hele UMB-området er overveiende granitt, dels grå jevnkornet østfoldgranitt. Granitt med store feltspat-"øyne" kan være fra Helgeland eller utenlandsk (Portugal).



Publisert: 09.05.08
Oppdatert: 12.09.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

 

Link til informasjon om Iddefjordens steinindustri

Groruddalen

Geologisk Museum UiO


- Bygningsteknikk og arkitektur
- Forskning
- Naturvitenskap
- Teknologi
- Utdanning