Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi

[Sidekart] [Kontakt]

Tekststørrelse.

GÅ DIREKTE TIL:

chooseunit --- INSTITUTTER --- Handelshøgskolen ved UMB Husdyr- og akvakulturvitenskap International Environment and Development Studies (english) Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Landskapsplanlegging Matematiske realfag og teknologi Naturforvaltning Plante- og miljøvitenskap   --- SENTRALE ENHETER --- Dokumenttjenesten Drift og service For Næringsliv og samfunn Fotoarkiv IT & Service IT-seksjonen Jus på UMB Kommunikasjonsavdelingen Ledige stillinger Miljøhandlingsplan for UMB Om UMB Personal På tur i parken Rektoratet Rombestilling ved UMB Sentraladministrasjonen Språkportalen Universitetsbiblioteket Universitetsledelsen Valg Virtual Reality Lab (english) Økonomiavdelingen Økonomihåndbok   --- FORSKNING --- Akvakultur Brage CauSci Center for Feed Technology (english) Climate Change, Poverty and Development (english) CLTS Development Research in Pakistan: AKRSP (english) EACC (english) Ecosan EU forskning FAGKLIM For forskere ForskDok Forskerskole - genetikk Forskning ved UMB Geosciences (english) Helse UMB Husdyrforsøksmøter Imaging Laboratoriene for fornybar energi Mikroskopi laboratoriet Molekylær mikrobiologi MS/proteomics Nitrogen Group (english) Noragric Clusters (english) NordOst (english) Robotics and Control Group (english) Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Skog 2011 THEMES (english) Vann og miljøteknikk   --- UTDANNING --- Alumni Cost Action (english) Delstudier i utlandet Doktorgrader Felles Studentsystem (FS) Fronter Geomatikk Informasjon for undervisere International Comparative Rural Policy Studies (english) Karrieresenteret Kompetanse for kvalitet (KFK) Kurs og seminar ved IHA Kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget PhD studier Seksjon for læring og lærerutdanning Senter for etter- og videreutdanning Sertifisering Skoletjenesten Studentenes datatjeneste Studentenes infoTorg (SiT) Studieavdelingen Studier ved IHA Studier ved ILP Studier ved IMT Studietilbud 2012 UMB og skolen   --- EKSTERNE ENHETER --- COST Action - Green Care (english) FODOS (english) Int. Students Union (english) Konferanser ved UMB Matalliansen Norsk Biokjemisk Selskap Optimum UMB Rapid analysis (english) Research Platform Animal Welfare (english) SPECMOD (english) Studentstyret Teknikum UMB UMB-BIL UMBs interninformasjon om fusjonsprosessen UMN-UMB (english) Ungforsk Virtual animal welfare library (english)

SØK UMB:

request_searchstring

request_category Matematiske realfag og teknologi Hele nettsiden Ansatte Studenter Studiehåndboka (emner)

IMT
- Om IMT
- Ansatte ved IMT

Studier ved IMT

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

Tårnbygningen

Kjersti Sørlie Rimer

I Stortingsproposisjon 193 i 1919 lå planer og prisoverslag for en undervisningsbygning som skulle avlaste Urbygningen. Planene ble omarbeidet flere ganger. I 1920 ble de godkjent og byggingen begynte.

Byggeperioden ble lang og bygget sto ikke ferdig før i 1924/1925. Det er usikkert om det var høyt prisnivå under jobbetiden, og praksis med å drøye offentlig utbygging i slike perioder. Eller om det var et sent forslag om å øke etasjeantallet fra tre til fire, som forsinket byggingen.

Bygget ble foreslått større for å kunne huse høyskolens bibliotek, som tidligere var tiltenkt en egen bygning.



Gjennom sin beliggenhet framtrer Tårnbygningen som en fullendelse av det høgskoleanlegget som Sverre skapte ved århundreskiftet. Utad, særlig mot vest og sør, er bygningen majestetisk og ruvende. Og fra nesten alle himmelretninger er takrytteren et myndig landemerke.


Innad avgrenser Tårnbygningen, sammen med Urbygningen, Cirkus og Parkbygningen, et hesteskoformet rom med Urbygningens inngangsparti i midtaksen. Dette parkrommet danner sammen med tilsvarende rom mellom Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen en inspirerende variasjon over samme formtema.



Tårnbygningens fasade
Med ett viktig unntak viser bygningsplanene nært slektskap med Cirkus og Urbygningen. Unntaket gjelder fløyene, de mangler på Tårnbygningen. Fellesnevneren er den langstrekte planformen med hovedinngang i et framhevet midtparti, med langsgående midtkorridorer og med et trappehus i hver ende. I motsetning til de andre bygningene er trafikkaksen ikke basert på trapp, men på vare– og personheis.



Bygningen er 72,18meter lang og 17,58meter bred med en utvidelse på midten til 22,83meter. Den har grunnmur av betong og står på betongfundament. Resten av bygningen er utført i murstein og taket er tekket med skifer. Bygningen ble oppført med varmtvanns sentraloppvarming, med vannklosetter i hver etasje og elektrisk lys over alt.




Bygningskroppen er sluttet og tett og har bratt, helvalmet tak der mønelinjen understrekes av en løftet ”rygg” som rommer en ventilasjonskanal. Midtrisalittene og de framspringende trappehusene i kortveggene snarere understreker bygningens massive tyngde enn svekker den. I kontrast til denne reiser takrytteren/tårnet seg med sin gjennomsiktighet og lette eleganse.





Det er neppe tvil om at det fra arkitektens side har vært tilsiktet å gi bygningen et visst preg av klassisk verdighet og ro. Dette i kontrast til nyrenessansens mer løsslupne form og materialglede som finnes i nabobygningene.









Den klassiske stilen kommer til uttrykk i fasadestruktur og materialer, men vi finner også en diskret variasjon av materialer og former som svinger fra det klassiske til det nesten skøyeraktige.








Hovedmaterialet er grovt fuget murverk i rød teglstein. Det er lagt i ”jobbesteinsformat” (3 skift per 20cm høyde). Bånd og andre dekorelementer i fasadene er utført i grovhamret, mørk grå larvikitt (Larviksyenitt). Takrytteren og mønekammen er kledd med kobber, det samme er den lille takflaten over inngangsportalen.








Den kraftige hvitmarkeringen av karmer og sprosseverk i vinduene er sannsynligvis ikke opprinnelig. Fra eldre bilder ser man at glassflatene i vinduene har spilt en mer selvstendig rolle. De er ikke skilt fra murflatene med kraftige kontraster. På den andre siden kan det hevdes at kontrasten gir bygningene en viss tilknytning til nyrenessansebygningene rundt.



Bygningens fasade deles opp i horisontale deler ved hjelp av larvikittbånd mellom 1- og andre etasje og 3. og 4.etasje. Ved hjørnene er det vertikale kraftige pilastere i larvikitt fra bunn til topp. Disse har sokkel med antydning til konsollbæring ved nedre bånd og ender i markerte kapiteler ved øvre bånd. I midtrisalitten ved hovedinngangen er det i tillegg vertikale bånd mellom hver vindusrekke.


Systemet med bærelignende dekor (konsoller) gjentas i dekorelementer i vindusaksene. I første etasje har vinduene kraftige konsollbårne sålbenker i larvikitt. Over hvert vindu er det markerte konsoller fra vinduet til horisontalbåndet over. I tredje etasje er dette ekstra tydelig, der er konsollene større og komponert sammen med de buede vindusoverdekningene.








Også i trappehusveggene er dette systemet gjennomført, selv om vinduene her er tilpasset trappereposet og bryter fasadebåndene.






Fasaden har sin egen struktur. I hver av de tre horisontale feltene er det ulike murverk. Sokkelen og første etasje har murverk av robust rustika-illuderende type. Flaten deles opp i 11 kontinuerlige bånd som løper bygningen rundt.








I feltet mellom 2. og 3 etasje er det murt svakt profilerte, flate pilastre mellom vindusaksene. Brystningsfeltene er formet som speil der murverket framstiller en rekke geometriske formede symboler som for eksempel kors og romber. I den øverste delen av fasaden er murflaten glatt.

Vinduene er stort sett toramstverrpostvinduer. I første etasje er vinduene ”5-rustika-bånd” høye og har konkave øvre hjørner. Høyden er beholdt i 2. og 3. etasje, men her har vinduene lav bueoverdekning. I 4.etasje er vinduene lavere og rektangulære.




Inngansparti
Risalitten er den del av bygningen hvor linjene og elementene i fasadene løper sammen og konsentreres. Vindfanget er relativt beskjedent og konkurrer ikke med Urbygningens mer storslåtte inngangsparti. Den tofløyede inngangsdøren med høyt buet glassfelt over har likevel en spennende og rik dekorering.










Døren flankeres av en pilaster og en frisøyle på hver side. Både pilastre og søyler er i larvikitt, de har klassiske kapitelprofiler med dyrehoder plassert inn mellom uthogde ranker (volutter). Dyretema er mer diskret her enn i Urbygningen.












De bærende elementene løfter en kraftig arkitrav, som på midten understøttes av dørbuens sluttstein med timeglassprofil. I veggflaten over døren stråler murskiftene radiært ut fra buesenteret. Fra gesimsen over arkitraven fører en elegant svaiet takflate i kobber opp til et gavlfelt med riksvåpenet.

Store vindusflater i partiet over vitner om læresalene på innsiden, i tympanonfeltet trer de klassiske formelementene fram igjen. Sluttsteinen i det lave vinduet peker oppover på symbols vis.












Innvendig
Innenfor inngangsdøren blir man møtt av et rom med stor takhøyde. Gulvet er i svart marmor og omkranset av lyse vegger med pilastre, søyler og arkitraver som strukturelementer. En bred monumentaltrapp flankert av søyler og arkitraver fører en halv etasje opp til indre vestibyle/biblioteket. Den massive veggen i vestibylen er i dag erstattet med glass, noe som gjør rommet enda mer åpent og storslagent.







I korridorene er det brystpanel i kraftig rødt, men med lyse vegger. Gulvet har fliser i fiskebensmønster.

I tårnbygningen er det reservetrapperom i endene som i de tidligere bygningene. Mens hovedinngangen leder til to heiser.








Tårnet
Tårnet som løfter seg over takrytterne ble brukt i landmålerundervisningen. Over de lave vinduene bærer slanke søyler et elegant svaiet hjelmtak med høyt spir på toppen.















Stil
Den første klassisismeperioden var fra 1750-1850. Arkitekturen var inspirert av både antikken og renessansen, særlig Andrea Palladios bygninger.

I Norden fikk vi en oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisime. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen. Nyklassisimen i arkitekturen gir seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler.

Typiske for norsk nyklassisisme er bl.a. det Deichmanske bibliotek.

Tårnbygningen har trekk fra tjueårenes nyklassistiske arkitektur .



Noen ordforklaringer
Rustika: Grovt tilhugget stein med varierende overflate
Tympanon fra gresk: ty'mpanon, tromme, tamburin, fra latin: tympanum er det trekantete feltet i en klassisk tempelgavl.
Arkitrav

Informasjonen er hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996 og NLHs jubileumsbøker

Publisert: 07.02.08
Oppdatert: 17.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

 

Deichmanske bibliotek. Eksempel på nyklassisisme