Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi

[Sidekart] [Kontakt]

Tekststørrelse.

GÅ DIREKTE TIL:

chooseunit --- INSTITUTTER --- Handelshøgskolen ved UMB Husdyr- og akvakulturvitenskap International Environment and Development Studies (english) Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Landskapsplanlegging Matematiske realfag og teknologi Naturforvaltning Plante- og miljøvitenskap   --- SENTRALE ENHETER --- Dokumenttjenesten Drift og service For Næringsliv og samfunn Fotoarkiv IT & Service IT-seksjonen Jus på UMB Kommunikasjonsavdelingen Ledige stillinger Miljøhandlingsplan for UMB Om UMB Personal På tur i parken Rektoratet Rombestilling ved UMB Sentraladministrasjonen Språkportalen Universitetsbiblioteket Universitetsledelsen Valg Virtual Reality Lab (english) Økonomiavdelingen Økonomihåndbok   --- FORSKNING --- Akvakultur Brage CauSci Center for Feed Technology (english) Climate Change, Poverty and Development (english) CLTS Development Research in Pakistan: AKRSP (english) EACC (english) Ecosan EU forskning FAGKLIM For forskere ForskDok Forskerskole - genetikk Forskning ved UMB Geosciences (english) Helse UMB Husdyrforsøksmøter Imaging Laboratoriene for fornybar energi Mikroskopi laboratoriet Molekylær mikrobiologi MS/proteomics Nitrogen Group (english) Noragric Clusters (english) NordOst (english) Robotics and Control Group (english) Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Skog 2011 THEMES (english) Vann og miljøteknikk   --- UTDANNING --- Alumni Cost Action (english) Delstudier i utlandet Doktorgrader Felles Studentsystem (FS) Fronter Geomatikk Informasjon for undervisere International Comparative Rural Policy Studies (english) Karrieresenteret Kompetanse for kvalitet (KFK) Kurs og seminar ved IHA Kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget PhD studier Seksjon for læring og lærerutdanning Senter for etter- og videreutdanning Sertifisering Skoletjenesten Studentenes datatjeneste Studentenes infoTorg (SiT) Studieavdelingen Studier ved IHA Studier ved ILP Studier ved IMT Studietilbud 2012 UMB og skolen   --- EKSTERNE ENHETER --- COST Action - Green Care (english) FODOS (english) Int. Students Union (english) Konferanser ved UMB Matalliansen Norsk Biokjemisk Selskap Optimum UMB Rapid analysis (english) Research Platform Animal Welfare (english) SPECMOD (english) Studentstyret Teknikum UMB UMB-BIL UMBs interninformasjon om fusjonsprosessen UMN-UMB (english) Ungforsk Virtual animal welfare library (english)

SØK UMB:

request_searchstring

request_category Matematiske realfag og teknologi Hele nettsiden Ansatte Studenter Studiehåndboka (emner)

IMT
- Om IMT
- Ansatte ved IMT

Studier ved IMT

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

Tivoli

Kjersti Sørlie Rimer

Tivoli er ein av dei tre skulebygningane som blei bygde til skulestart 1859. Bygningane dannar eit naturleg symetrisk tun rundt tuntreet som blei planta 22. mai 1864.

Økonomibygget og Tivoli er plassert rett over kvarandre og er like lange. I 1859 var dei omtrent 26 meter lange og 11 meter bre. Dei fantasifulle namna har kome til i ettertid, opphavleg blei bygningane kalt nordre, og søre fløy.

Tivoli var den fyrste undervisningsbygningen, den innehaldt undervisningssal, teiknesal og laboratorium. I tillegg var det to familieleilegheiter med innlagt vatn og kloakkleidningar i andre etasje og fire elevrom i øvste etasje.
]





Ved utvidinga av skulen rundt hundreårsskiftet blei det behov for større lokale og dei tre skulebygningane blei vedtekne bygt ut. Arkitekt Ole Sverre fekk oppgåva. Tivoli var ferdig bygd om i 1900. Årstalet er prega i fasadepynten ved inngangspartiet.

Bygningen blei forlengd mot aust og, det blei gjort vesentlege endringer i fasaden og utbyggingar inn mot tunet. Tre utstikk/fløyer er bygt på, den midtre fløya er inngangspartiet, mens dei to sidefløyene inneheld trapper frå kjellar til loft.

Tivoli blei brukt som hybelhus for studentane fram til 1990. Frå 1992 har det fungert som kontorbygg for Noragric.




Utseende
Den opphavlege skulebygningen var eit enkelt mursteinshus med enkle buar over vindauga. Det var lagde stor vekt på symmetri. To vertikale takrenner delte bygget i tre delar, midtre del hadde vindaugsrekkjer av 3 vindauge, mens dei to andre hadde rekkjer av 2 vindauge. Inngangspartia låg på kvar side av midtpartiet. Det var tre takluker og fire piper. Teglsteinen var henta frå ein fabrikk ved Årungen. I grunnmuren blei det brukt Grorudgranitt.




Etter ombygginga blei hust endra i stil og storleik. Den glatte mursteinsfasaden inn mot tunet, blei erstatta med eit inngangsparti som var trukke fram og hadde mykje pynt. Taksteinen blei erstatta med Oppdalskifer.


På baksida av Tivoli kan ein tydeleg sjå forskjell på steinen som blei brukt i 1859 og 1900. I grunnmuren ser ein også stor forskjell på fuginga. Dei enkle symmetriske vindauga, med ein enkel pynteboge i murstein over, er vidareført i den nye delen.








Økonomibygningen som utvendig er omtrent lik Tivoli har ein "bakfasade" som er meir utsmykka enn "bakfasaden" til Tivoli. Dette kjem av at baksida til Økonomibygningen ligg vend mot tilkomstvegen og blir meir synleg. Den Fredrikhaldske kongevegen var lagt ned som tilkomstveg før ombygginga tok til.








Det er lagt stor vekt på symmetri i vindauge og fløyer. I trappeoppgangane er det lagt inn vindauge som går skrått over kvarandre, og følgjer stigninga til trappa på innsida.Inngangspartiene på alle tre tunbygningane har store fellestrekk. Ei smal inngangsdør blir ramma inn av vindauge og murpuss i kvitt. Dette blir lyft opp og avrunda i runde vindauge på toppen.






Dei to kortveggene er ikkje like, mot Urbygningen er det 3 vindauge i bredda, mens det er fire mot Svanedammen.

















Tunbygningane er laga med stor tanke på symetri bygningane i mellom, men overgangen til Urbygningen er også viktig. Fargar, mønster og symetri speilar seg alle vegar.



Taklukene blei fjerna i 1900, men er no erstatta med takvindauge på halve loftet. Ei oppussing for å kunne utnytta dette arealet er starta, men ikkje ferdigstilt.











Informasjonen er i sin henta frå ”Bygninger ved Noreg sin Landbrukshøgskole teikna av Ole Sverre” skriven av Erik Aas jr. i 1996.

Publisert: 01.12.07
Oppdatert: 07.05.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn: