Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi

[Sidekart] [Kontakt]

Tekststørrelse.

GÅ DIREKTE TIL:

chooseunit --- INSTITUTTER --- Handelshøgskolen ved UMB Husdyr- og akvakulturvitenskap International Environment and Development Studies (english) Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Landskapsplanlegging Matematiske realfag og teknologi Naturforvaltning Plante- og miljøvitenskap   --- SENTRALE ENHETER --- Dokumenttjenesten Drift og service For Næringsliv og samfunn Fotoarkiv IT & Service IT-seksjonen Jus på UMB Kommunikasjonsavdelingen Ledige stillinger Miljøhandlingsplan for UMB Om UMB Personal På tur i parken Rektoratet Rombestilling ved UMB Sentraladministrasjonen Språkportalen Universitetsbiblioteket Universitetsledelsen Valg Virtual Reality Lab (english) Økonomiavdelingen Økonomihåndbok   --- FORSKNING --- Akvakultur Brage CauSci Center for Feed Technology (english) Climate Change, Poverty and Development (english) CLTS Development Research in Pakistan: AKRSP (english) EACC (english) Ecosan EU forskning FAGKLIM For forskere ForskDok Forskerskole - genetikk Forskning ved UMB Geosciences (english) Helse UMB Husdyrforsøksmøter Imaging Laboratoriene for fornybar energi Mikroskopi laboratoriet Molekylær mikrobiologi MS/proteomics Nitrogen Group (english) Noragric Clusters (english) NordOst (english) Robotics and Control Group (english) Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Skog 2011 THEMES (english) Vann og miljøteknikk   --- UTDANNING --- Alumni Cost Action (english) Delstudier i utlandet Doktorgrader Felles Studentsystem (FS) Fronter Geomatikk Informasjon for undervisere International Comparative Rural Policy Studies (english) Karrieresenteret Kompetanse for kvalitet (KFK) Kurs og seminar ved IHA Kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget PhD studier Seksjon for læring og lærerutdanning Senter for etter- og videreutdanning Sertifisering Skoletjenesten Studentenes datatjeneste Studentenes infoTorg (SiT) Studieavdelingen Studier ved IHA Studier ved ILP Studier ved IMT Studietilbud 2012 UMB og skolen   --- EKSTERNE ENHETER --- COST Action - Green Care (english) FODOS (english) Int. Students Union (english) Konferanser ved UMB Matalliansen Norsk Biokjemisk Selskap Optimum UMB Rapid analysis (english) Research Platform Animal Welfare (english) SPECMOD (english) Studentstyret Teknikum UMB UMB-BIL UMBs interninformasjon om fusjonsprosessen UMN-UMB (english) Ungforsk Virtual animal welfare library (english)

SØK UMB:

request_searchstring

request_category Matematiske realfag og teknologi Hele nettsiden Ansatte Studenter Studiehåndboka (emner)

IMT
- Om IMT
- Ansatte ved IMT

Studier ved IMT

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

Trehusene fra Ole Sverres tid

Kjersti Sørlie Rimer

Det er mange flotte trehus innenfor og utenfor UMBs campus. Mange av disse er tegnet av arkitekt Ole Sverre i perioden fra 1900 til 1920.

Trehus ved UMB tegnet av Ole Sverre
Siden lærerstaben økte ble det behov for flere boliger. Ole Sverre fikk i oppdrag å tegne disse. Det er ikke klart om Sverre ønsket å oppføre bolighusene i den polykrome nyrennessansens formspråk, slik at de sto til det øvrige skoleanlegget. Men reultatet viser at datidens tradisjonelle boligstil ble valgt. Bolighusene rundt årsskiftet ble ført opp med sen sveitserstil og dragestil som utgangspunkt.

Boliger rett etter 1900

Det ble ført opp 6 hus rundt århundreskiftet. Et av husene var en bolig for to familier ved Åkebakkehaugen (i dag Fougnerhaugen). Huset stod ferdig i 1899 og kaltes tidlig for ”Palmyra”. I denne boligen bodde det to overlærere den ene het Palmstrøm og den andre Myhrvold. Derav navnet Palmyra.


Dobbeltboligen er delt ved hjelp av en skillevegg som går fra loft til kjeller. Hver bolig har 3 stuer og kjøkken i førsteetasje. Det er to soverom, kontor og pikeværelse i annenetasje. I tillegg kommer loft og kjeller. Bygningen er et 21/2 etasjes trehus med lav knestokk, takvinkel på 30 grader og kraftig utstikkende tak ved gavler og raft. Den relativt høye grunnmuren er i betong med utvendig, avskrånet puss. Fasadestrukturen er preget av kraftige horisontale og vertikale markeringer. Panelet i 1.- og 2.etasje er liggende, mens panelet i loftsetasjen har stående panel. Tre horisontale bånd løper bygningen rundt. En framspringende sylstokk markerer overgangen til grunnmuren og to av dem markerer bjelkelagene.


Vertikale markeringer er spesielt framtredende på hjørnene og en vertikal linje markere dele mellom leilighetene.Det er symetriske treramsvinduer i begge etasjer og to enramsvinduer i kjelleren korresponderer med vinduene over. Huset er i dag malt i lyst gråvidt, med mosegrønn pynt. De dekorative detaljer som triangelfeltene i gavltoppene, krabbelistene på vindusskiene og gavltoppfigurene og postene i inngangstrappen er i slekt med det formspråk som Sverre brukte i flere av de sveitserhus han tegnet på denne tiden.



Stort sett samtidig ble det oppført en enebolig ved siden av ”Palmyra” (1900). Denne boligen har samme rominndeling som en av boligene i ”Palmyra”, men rommene i førsteetasje er noe mindre.
Dette er gjort for å få plass til en indre veranda. Huset er ikke så symetrisk, det er noen strukturerte avvik i form og plassering av vinduer og dører, men farger og materialvalg er helt likt nabohuset. Begge disse boligene har i dag adresse Fougnerbakken og er utleieboliger for ansatte.


På Eksperimentalfeltet ble det satt opp en bolig for to familier, den kalles Damgården (1900). Dette er en replikk til ”Palmyra” og har samme romdeling og kun enkel variasjon i pynt.





I denne gården bodde i mange år høgskolesekretær Klokk og bygningsinspektør Langballe.


I 1902 ble det satt opp en arbeiderbolig på Hasselbakke, en liten kolle nord for Urbygningen. Bygningen skulle huse hagebrukets faste arbeidere. Bygningen er en 11/2 etasjes bygning med mansardtak dekket med glassert, blå takstein. Den inneholdt to familieleiligheter i første etasje og 2 mindre leiligheter i andre etasje. Tømmeret i reisverket er hentet fra to stabbur som tidligere sto mellom Cirkus og urbygningen. Kjellermuren består av gråstein under terrenget og teglstein over.

Bygningen har en staselig form, den hvite, tett sluttede bygningskroppen med bratt mansardtak, så og si uten utstikk, peker i retning av barokkens og jugendstilens formidealer. Det samme gjør det kraftige tømmermanspanelet og den glasserte taksteinen. Dette er et tidlig eksempel på Ole Sverres orientering mot nybarokk som preget hans bygninger rett etter århundreskiftet.Bygningens form har gitt den navnet ”Likkista”



Boliger bygget etter 1910

Ole Sverre fikk nye oppdrag ved utvidelsen av skolen rundt 1912. Dette resulterte i flere bolighus i tre. En bolig for to familier ble satt opp ved Åkebakke (”Åkebu”) (1912). Åkebu inneholder en leilighet med 5 værelser og en med 4. Bygningen har en bratt takvinkel (45grader) med en diskret svai nederst i takflatene. Veggflatene er kledd med kraftig profilert stående panel. 





Huset løftes opp av høye gavler og har symetriske toramsvinduer med småruter. Det ligger nær å assosiere bygningen med eldre norsk trebyggekunst generelt. Men det svaie taket, gavlene, pilastrene og den stramme symmetrien peker samtidig i urban, klassiserende retning. Mot en enkel og avslappet nybarokk med visse nasjonalt historiserende overtoner, inspirert fra bergensområdet.





To år senere kom en bolig for to familier i Utveien 6 (”Assistenthuset”) 1914. Assistenthuset er i det vesentlige en kopi av Åkebu. Det har samme dimmensjoner, men her er hele loftsetasjen bygget ut. Derfor er det to værelser til i dette huset.





I 1917 fikk maskinhallen tilbygd en tverrfløy. Maskinhallen var oppført i 1910. I dag ligger Landbruksmuseet der maskinhallen lå. Tverrfløyen besto av en 11/2 etasjes bygning reisverk av planker og grunnmur av betong. Bygningen inneholdt blant annet to kontorer for maskinprøveanstalten og postkontor i nordlig ende.
Denne bygningen har en krevende beliggenhet, den er sterkt eksponert for det indre tunet og har økonomibygning og Tivoli som nære naboer.

Arkitekten har valgt å gi bygningen en bratt takvinkel på 45 grader og med moderate utstikk ved raft og gavl. Fasaden er symmetrisk oppbygd. Det er pilasterlignende vertikalmarkeringer i hjørner og ved døråpninger og et bredt horisontalbånd under raftene. Veggflatene er kledd med horisontalt faspanel og vinduene er ordinære torams med småruteinndeling. Bygningen er preget av en lett klassiserende form for sen ”krigsbarokk” med et vist nasjonalt sideblikk til en eldre vestnorsk, særlig bergensk, panelarkitektur. Huset er hvitt.

Boliger i Kajafeltet
Rundt 1919 ble det nye utvidelser og Ole Sverre tegnet 6 eneboliger i Kaja boligfelt. Boligene i Kajaveien (Skogveien)35, 24, 23, 37 og 22 ble oppført i 1921 mens boligen i Kajaveien 20 ble oppført i 1923.


Husene er ikke helt like, det skilles blant annet på boliger som er beregnet for lærere under professornivå. Disse boligene har en enklere fasade.


Huset i nummer 35 er professorbolig og en av tre like. Det er en toetasjes bygning med full kjeller. Det bratte svaiende taket er dekket av teglpanner. Karakteristisk for bygningen er det tette, robuste bygningskroppen med moderate takutstikk.






Veggflatene har kraftig profilert stående panel, vinduene er torams og smårutete, med fast regelmessig plassering. Husets karakter avspeiler sentrale trekk i den robuste, fabulerende karakteren som kjennetegnet mye av den nasjonalt historiserende arkitekturen som Sverre selv hadde vært med på å lansere rundt 1907.





Kajaveien 22 en replikk til de tre like husene, kun små detaljer er endret, men uttrykket er forskjellig.






Kajaveien 20 har ikke samme formspråk. Dette er en bolig for lærer under professor og går under navn av kassererboligen. Med sine arker og vindskiavslutninger går det mer i retning av den 10 år eldre stilen som sees i Åkebu og assistentboligen.






Alle boligene utenfor Høgskoleområdet/Universitetsområdet er nå i privat eie.


Trehus som ikke er tegnet av Ole Sverre


I 1919 ble det også oppført 3 like enkeltboliger og en dobbeltbolig i kjøkkenhagen nær Andedammen. Disse boligene skulle brukes av fjøsmester, stallmester, sjåfør, elektromontør og bygningsforman. Husene kalles i dag Trillinghusene og Stallmesterboligen. Boligene er tegnet i tilnærmet samme stil som de øvrige husene som ble oppført i denne perioden.




Trillinghusene har bratt takvinkel og er noe tilpasset posthuset som ble bygget i samme periode. De er bygget i en norsk "småhus-stil" med inspirasjon fra landsbygd og nyklassisisme. Stallmesterboligen er bygget med halvvalmet tak og i en blandingsstil mellom jugend og nyklassisisme.









Ved oppføringen av disse fire husene ble det skapt et hyggelig trehusmiljø, bestående av flere småhus mellom den store driftsbygningen og smia.








Ole Sverre var Høgskolens arkitekt, men disse fire husene er tegnet og bygget av overlærer Sørsdahl.




Overlærer Landmark var den første som bygget privat bolig på Høgskolens grunn. Huset ble innkjøpt til direktørbolig i 1908. Huset var plassert i området mellom Parkgården og RV 152, men er i dag revet.


Trehus som er satt opp tidligere og som ikke er tegnet av Ole Sverre er:
Gartnerboligen
Parkgården

Generelt om sveitserstilen

Informasjonen er hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996 og NLHs jubileumsbøker.

Publisert: 04.01.08
Oppdatert: 18.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

 

Generelt om sveitserstilen
Til å begynne med ble husene i såkalt sveitserstil bygd med en symmetrisk grunnplan som ofte var en korsplan med veranda på midten, dette utviklet seg til å bli asymetrisk.

Opprinnelig var takvinkelen lav, men ble etter hvert høyere.
De dekorative detaljene i fasaden gjør at en lett kjenner igjen stilen. Det er forseggjorte bord og listverk, friser og prydverk satt inn under takkantene, rundt vinduene eller i bånd på fasadene. Detaljene ble ofte framhevet med farger, fargeprøver tatt fra fasader viser at det var vanlig med tre farger.


Karakteristiske trekk ved sveitserstilen:
• Framheving av treets egenskaper som byggemateriale
• Detaljert dekor med løvsagutskjæringer
• Høy grunnmur og høye krysspostvinduer
• Stor takhøyde i rommene
• Bratte og utstikkende tak som skulle verne alle de kunstferdige skjøre detaljene mot vær og vind
• Glassverandaer, altaner, gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig listverk som blir understreket med farger i malingen
• Farget og mønstret glass
• Bærende stolper, bjelker og sperrer som det konstruktive ledd var skilt ut fra, ofte med farger
• Ofte spir og tårn


Sveitserstilen var ikke en typisk overklassestil, men noe som passet like godt til arbeiderboliger, stasjonsbygninger, villaer, fjøs og turisthotell. Hustypen og stilen lå godt til rette for serieproduksjon. Maskiner og elektriske sager gjorde det mulig til en viss grad å masseprodusere deler av de ressurskrevende dekorative elementene som stilen krevde.

Fra inntoget til sveitserstilen i Norge i 1840-årene og fram mot hundreårsskiftet utviklet stilen seg gradvis. Fra til å begynne med å være en importert stil fra Tyskland og de sveitsiske fjell, forandret stilen seg her hjemme til å bli mer norsk. Mot slutten av hundreåret resulterte dette i dragestilen, som umiskjenneleg hadde norske særtrekk.


Kilder: Truls Aslaksby: "Den nye træstilen", Fortidsvern 1/84. Ruth Hamran: "Sveitser-Huse", Fortidsvern 1/84.
Drange, Arnesen, Brænne: "Gamle trehus - historikk, reparasjon og vedlikehald", Universitetsforlaget.1992.

Link til informasjon om Sveitserstil i Norge


- Bygningsteknikk og arkitektur
- Forskning
- Teknologi
- Utdanning