Navigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi [Sidekart] [Kontakt] Dept. of Mathematical Sciences and Technology
Tekststørrelse.
OM NMBU
STUDIER
FORSKNING
ENGLISH
Matematiske realfag og teknologi
IMT
- Om IMT
- Ansatte ved IMT

Studier ved IMT
- Studiestart 2014
- Studieveiledere

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

- Artikler

UMBs bygninger fra 1859 til 2009

Kjersti Sørlie Rimer

UMB har gjennom 150 år opparbeidet en stilmessig fin samling av bygninger. Bygningenes historie henger sammen med skolens historiske utvikling og blant annet direktørers innflytelse på politiske avgjørelser.


I 1859 startet det første kullet med elever på den høiere landbruksskole i Ås. Hvordan lovendringer og styringsformer har påvirket aktiviteten, er kort summert opp i en historisk oversikt.

Historisk oversikt 1859-2007


Skolebygninger til skolestart 1859
Skolebygninger til skolestart 1859 Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Arkitekter

Perioden rundt 1859
I årene 1854-55 ble Ås prestegård og flere naboeiendommer innkjøpt i den hensikt å anlegge en landbruksskole der.
Hovedbygnigen ble revet og Syverud ved Årungen ble brukt som prestegård en stund. Den sto lenge tom og ble brukt til lager for UKAs rekvisitter og kulisser, for siden å rives.
Prestegården, Syverud som nå er revet
Prestegården, Syverud som nå er revet Foto:



Arkitekt Peter Høier Holtermann ble engasjert til å utforme tegninger til landbruksskolens bygninger. De tre hovedbygningene ble oppført omkring et tun, i en enkel utgave av den nye teglstensarkitekturen, en enkel historisme, men med senklassisismens faste, symmetriske form - "uden Luxus og Forsiring".

Holtermann foretok i forkant av byggingen en reise til Sverige for å gjøre seg bedre kjent med tilsvarende anlegg der.


Cirkus og gårdsbygningene
Cirkus og gårdsbygningene Foto: Fra UMB bildearkiv

Bygningene sto ferdige høsten 1859. Foruten de tre hovedbygninger ble det oppført en rekke driftsbygninger av forskjellig art - ialt omfattet utbyggingen 17 bygninger. De tre hovedbygningene ble anlagt ved en "Svanedam" - hovedbygningen kalles Circus, undervisningsbygningen Tivoli, og den tredje var helt enkelt Økonomibygningen. Den sistnevnte brant i 1895. Av bygningene i det opprinnelige anlegget er de tre opprinnelige hovedbygningene gitt en helt ny form, mens et svinehus, et stabbur og en verksteds- og smiebygning er bevart. Svinehuset ble imidlertid om- og påbygget omkring år 1900.

(Hentet fra nett Artimesia)

Urbygningen
Urbygningen Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Kulturpolitisk påvirkning 1890-1920
I perioden 1890 til 1910 var Lysakerkretsen det mest innflytelsesrike kulturpolitiske miljø i Norge. Anført av Erik Werenkiold og Gerhard Munthe hadde de som program å omdanne 1800-tallets Norge til en europeisk kulturnasjon. På linje med jugend-estetikken og den engelske art – and – craftsbevegelsen, ville de fjerne skillet mellom kunstartene og gjenopprette samspillet mellom arkitektur, maleri, skulptur og kunsthåndverk. Deres påvirkning kan sees i bygningene fra denne perioden. Dette er spesielt tydelig i Urbygningen, både ved utvendig utsmykking og på interiør og dekorasjoner i festsalen.




Tårnbygningen i tidlige år
Tårnbygningen i tidlige år Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Arkitekt for perioden rundt århundreskiftet fram til 1920
I 1896 ble en ny direktør - Johan Leuthäuser Hirsch - hentet fra Jønsberg landbruksskole. I hans periode ble det mest særpregede bygningsmiljøet ved skolen skapt. Arkitekt Ole Sverre ble engasjert for å skape det nye anlegget, og frem til 1904 sto Sverre bak utformingen av 13 bygninger. I alt tegnet han 28 bygninger til Norges landbrukshøgskole, hvorav 21 er bevart.




Hovedbygningene sett fra Svanedammen
Hovedbygningene sett fra Svanedammen Foto: Hentet fra NLH 1859-1909

Det gamle hovedtunet ble fullstendig ombygget, og fikk preg av en livlig nyrenessanse med et preg av jugendstil, og store takutstikk med halvvalm hentet fra den samtidige trearkitekturen. Fasadene er i hovedsak utført i rød tegl og puss, med enkelte detaljer i hugget stein - granitt og kleberstein.




Meierimuseet før det ble påbygd
Meierimuseet før det ble påbygd Foto: Ukjent
]
Ytterligere fem murbygninger ble utført i samme stil, hvorav den mest markante er den såkalte Urbygningen, som danner et praktfullt fondmotiv i landskapsparken. Det ble også bygget flere lærerboliger i tre. Her er innflytelse fra sveitserstil, dragestil og til en viss grad jugendstil med på å skape en egen, felles stil.

Frem mot 1924 ble det utført en betydelig mengde byggearbeider, blant annet av lærerboliger. Den mest markante bygningen fra denne perioden er Tårnbygningen, som sto ferdig i 1924, og står som en fullendelse av Ole Sverres sentrale bygningskompleks. Denne serien bygninger er preget av nordisk nybarokk.
Oversikt er hentet fra nettet (artimesia , se link i høyre felt)

Mer informasjon om Ole Sverre og hans inspirator Holm Munthe finnes i høyre kolonne.

Nye og gamle former
Nye og gamle former Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Tårnet
Tårnet Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Rett etter krigen var det byggevirksomhet både i regi av NLH og av forskningsinstitusjoner som ønsket å etablere seg på Campus. NLH sin byggevirksomhet siden krigen kan kort oppsummeres slik; Meieribygget kom på 50-tallet, TF-kvartalet på 60-tallet, Aud-Max tidlig på 70-tallet, Sørhellinga tidlig på 80-tallet og utvidelse av storfjøs og Bioteknologibygget på 90-tallet.


Informasjon om bygningene frå årene rundt 1900 er i hovedsak hentet fra Erik Ås sin hovedfagsoppgave fra UiO og informasjon fra byggmiljøet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi.


Bygningsliste
(Bygningsinformasjon vil aktiveres etter hvert som den er ferdig)

Bygninger fra 1859-1895


Bygninger fra Ole Sverre perioden

Oppdatert: 22.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for matematiske realfag og teknologi

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00,
Faks: 64 96 54 01

 
Relasjoner til saken

Oversikt over arkitekter og bygninger ved UMB hentet fra Artemisia

Ole Sverre

Holm Munthe

Stilstudie med tegninger og kort beskrivelse

Kartutsnitt med påtegning av bygninger

Kart over UMB per i dag (2007)