Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Matematiske realfag og teknologi

[Sidekart] [Kontakt]

Tekststørrelse

GÅ DIREKTE TIL:

chooseunit --- INSTITUTTER --- Handelshøgskolen ved UMB Husdyr- og akvakulturvitenskap International Environment and Development Studies (english) Kjemi, bioteknologi og matvitenskap Landskapsplanlegging Matematiske realfag og teknologi Naturforvaltning Plante- og miljøvitenskap   --- SENTRALE ENHETER --- Dokumenttjenesten Drift og service For Næringsliv og samfunn Fotoarkiv IT & Service IT-seksjonen Jus på UMB Kommunikasjonsavdelingen Ledige stillinger Om UMB Personal På tur i parken Rektoratet Rombestilling ved UMB Sentraladministrasjonen Språkportalen Universitetsbiblioteket Universitetsledelsen Valg Virtual Reality Lab (english) Ytre miljø og sikkerhet Økonomiavdelingen Økonomihåndbok   --- FORSKNING --- Akvakultur Brage CauSci Center for Feed Technology (english) Centre for Land Tenure Studies (english) Climate Change, Poverty and Development (english) Development Research in Pakistan: AKRSP (english) EACC (english) Ecosan EU forskning FAGKLIM For forskere ForskDok Forskerskole - genetikk Forskning ved UMB Geosciences (english) Helse UMB Husdyrforsøksmøter Imaging Laboratoriene for fornybar energi Mikroskopi laboratoriet Molekylær mikrobiologi MS/proteomics Nitrogen Group (english) Noragric Clusters (english) NordOst (english) Robotics and Control Group (english) Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Skog 2011 THEMES (english) Vann og miljøteknikk   --- UTDANNING --- Alumni Cost Action (english) Delstudier i utlandet Doktorgrader Felles Studentsystem (FS) Fronter Geomatikk Informasjon for undervisere International Comparative Rural Policy Studies (english) Karrieresenteret Kurs og seminar ved IHA Kvalitetssikring Læringsmiljøutvalget PhD studier Seksjon for læring og lærerutdanning Senter for etter- og videreutdanning Sertifisering Skoletjenesten Studentenes datatjeneste Studentenes infoTorg Studieavdelingen Studier ved IHA Studier ved ILP Studier ved IMT Studietilbud 2012 UMB og skolen Varig videreutdanning   --- EKSTERNE ENHETER --- Biokonferansen 2008 COST Action - Green Care (english) FODOS (english) Int. Students Union (english) Konferanser ved UMB Matalliansen Norsk Biokjemisk Selskap Optimum UMB Rapid analysis (english) Research Platform Animal Welfare (english) SPECMOD (english) student.umb.no Studentstyret Teknikum UMB UMB-BIL UMBs interninformasjon om fusjonsprosessen UMN-UMB (english) Ungforsk Virtual animal welfare library (english)

SØK UMB:

request_searchstring

request_category Matematiske realfag og teknologi Hele nettsiden Ansatte Studenter Studiehåndboka (emner)

IMT

Studier ved IMT

Forskning ved IMT

Publikasjoner

PhD-siden

Nyhetsarkiv

Fagklim

Om IMT

Urbygningen

Kjersti Sørlie Rimer

Urbygningen ligger med hovedfasaden mot Riksveien og hovedinnkjøringen til Universitetet. Den sto ferdig i 1901 og var da den nye undervisningsbygningen.

Valg av tomt

Urbygningen var den første av høgskolebygningene som ble reist som nybygg i Ole Sverres tid. Plassering av bygningen var derfor gjenstand for diskusjoner. Grunnforhold og behovet for tilfredsstillende trykk i vannledninger var praktiske forhold som måtte vurderes, mens tilpassing til den eksisterende bygningsmassen og front og innkjørsel mot Drøbak Chausseen (Riksvei 152) var tungtveiende estetiske grunner når tomten ble valgt.



Installasjoner
De relativt nye og uvante krav til el- og vannforsyning, sentraloppvarming, ventilasjon og brannsikring var en spesiell utfordring for prosjekteringen. Det ble først skissert at kjeler og maskiner for elektrisitet og sentralfyringen skulle settes i et eget hus. På grunn av økte kostnader ved ytterligere husbygging, ble det bestemt at maskineriet skulle ligge i kjelleren under midtfløyen i Urbygningen.




Vannklosett ble derimot ikke installert. Utedoløsningen ble beholdt og en privetbygning nordøst for Urbygningen ble reist i 1902-1903. Bygningen var i mur og inneholdt 5 klosettrom og pissoar. Fasade og tak hadde samme stil som de øvrige murbygningene. Huset fikk senere populærnavnet ”Tårnet”, på grunn av utseendet. Bygningen ble revet i 1960-årene. Da var vannklosett for lengst på plass i de større bygningene.



Bygningens funksjoner og maskineri
Bygningens opprinnelige funksjoner sees av Rominndeling Urbygningen, 1900. Bygningen har en grunnflate på 1600kvadratmeter og inneholdt opprinnelig 63 rom. Den er 70meter lang, 32meter bred på midtfløyen og 25meter bred på endefløyene. Bygningen har 3 etasjer i tillegg til kjelleren og platået på taket ble brukt til undervisning i geodesi, ved innsikting og kontroll av instrumenter.




Man var stolt av maskineriet og de tekniske installasjonene. Høgskolen hadde nå egen ”kraftstasjon” som ga lys til hele anstalten, inntil 800 ”sekstenslys” glødelamper og kraft til drift av jordbruktes maskiner. Den hadde også eget akkumulatorbatteri. ”Kraftstasjonen” ble drevet av to vannrørdampkjeler, hver med 80kvadratmeter heteflate og to dampmaskiner à 50hestekrefter.


Spilldampen ble brukt til oppvarming av Urbygningen. Ventilasjonskanaler var lagt rundt hele bygningen og inn i de rom som trengte stor luftutveksling. Kald luft ble varmet opp i et varmekammer på loftet, for deretter å blandes med kaldt luft til en passe temperatur og spredt ut i bygningen ved hjelp av en elektrisk vifte. I de rom hvor de ikke var behov for sterk utlufting ble det kun brukt friskluftsventiler.





Vannforsyningen var en utfordring da dampkjelene og laboratoriene kunne bruke opp til 50kubikkmeter per dag. Så mye vann var ikke tilgjengelig til enhver tid. Det ble derfor ordnet slik at kondensvannet fra varmeledningen ble samlet opp, renset og brukt på nytt. Det samme skjedde med alt vannet som ble brukt i destillasjonsapparat i laboratorier, til vakumpumper og lignende. Vanntilgangen ble øket ved at det ble bygget en ny vannkum i den sydvestre kant av Kajaskogen. (Bak Kommandanten).


I tilfelle brann, ble det i alle 3 etasjene montert brannkraner på hovedtilførselsrøret. Brannslanger kunne raskt kobles til for å slukke brann. Urbygningen var en bygning med meget moderne tekniske innretninger da den sto ferdig.

Fra 1907 startet man forhandlinger med Glommen Tresliperi for å få overført mer kraft fra dem, men først i 1915 lykkes det 6 Follo-kommuner å få overført energi via Skiseng. I 1917 ble det innført vekselstrøm og anlegget i Urbygningen ble nedlagt. Dampkjelene ble erstattet av 6 lavtrykkskjeler som sto for oppvarming av bygget.



Urbygningen
Urbygningen er en øst-vest orientert blokk i 3 etasjer, med halvvalmet tak. Den har tre symmetrisk stilte utbygg (risalitter) mot sør og tre tilsvarende fløyer mot nord. I langfasaden er framstikkene godt synlig. I kortfasadene er dette mer tilslørt. Kortveggen framstår som en tverrfasade med midtrisalitt, lignende kortveggene på Cirkus. Dette er sannsynligvis gjort for å tilpasse Urbygningen til den eksisterende bygningsmassen.


Det store antallet av fløyer og risalitter i variereende bredder, i tillegg til krav om ens takvinkel, fører til en svært komplisert takflate. Forholdene blir ekstra komplisert ved at midtre nordfløy (festsalfløyen) har avvikende høyde. Takløsningen er innfløkt, men gir bygningen en mykt glidende øvre kontur. Dette ble rundt 1900 understreket av de små, buede ark-oppbyggene og de svungne spirene på valmtoppen. I senere tid er spirene fjernet og ventilasjonskanaler har kommet til. Dette tar vekk noe av den myke takformen.


Planløsningen i Urbygningen er en videreføring av Cirkus. Rommene ligger mot en midtkorridor med hovedadkomst via trapperom i en tverrgående midtfløy og med biadkomster i sidefløyene. Konstruksjonssystemene er det samme som i Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen. Dette gjelder også materialene som er brukt, med et par unntak.









Teglsteinen i fasadene er lysere glattere, jevnere og av en åpenbart bedre kvalitet enn de tidligere bygningene. Fugingen er glatt og ikke av pølsetypen.


Forbandet er i kopper. Sokkeletasjen har vegger i betong som utvendig er forblendet med fint tilhugget rødlig granitt (nordmarkitt). Den relativt høye sokkeletasjen blir gjennom dette en mer framtredende del av fasaden enn i de tidligere bygningene. I overgangen mellom sokkel og murverk er det ikke pussbånd, men en kantprofil i sokkelens materiale.








Fasadedetaljer
Pussdekordetaljene fra Cirkus gjentas i Urbygningens fasade, men er videreutviklet og forfinet. To horisontale pussbånd er gjenomgående i alle fasadene. Det ene er i form av en lett framspringende gesims i brystningshøyde i 2.etasje. Det andre er et flatt bånd i skillet mellom 3.etasje og loftet. I sørfasadens risalitter er det i tillegg ett bånd i 1.etasjes brystningshøyde. Båndene bidrar til å dele opp fasaden i mindre symmetriske felt.





Loftveggene er under raftene utformet som en bred, pusset dekorativ fris, der stående rombeaktige former i fuget murverk korresponderer med sperrene over, og med vindusaksene og vindusmellomrommene under.


Brystningspartiene er de samme og vinduer er av samme type og utforming som i Cirkus, bortsett fra at de i sørfasaden er trefags brede og i tråd med den større etasjehøyden i bygningen.





De pussede omrammingene er av samme grunntype som i Cirkus, men dekorvirkningen er forsterket gjennom de markerte avslutningene av sålbenkene og buene over. I overetasjen har sluttsteinene på toppen form av groteskmasker.




Det er variasjon i vinduenes plassering og størrelse i de øvrige fasadene, kortere fasade gir smalere vinduer og de ”bakre” fasadene har enklere dekor. Midtfløyen med festsalen har sine egne vindustyper og sin egen fasadeoppbygging.




Sørfasaden er hele høgskoleanleggets paradefasade. Her er norsk landbruks akademiske ansikt uttrykt i et gjennomarbeidet stykke arkitektonisk komposisjon.




Normalfeltene er helt regelmessig oppbygd. Vindusaksene og takarkene veksler rytmisk med dekorative jernmurankere i etasjeskillerhøyde.










Inngangsportal

Inngangsportalen er tredelt, med søylebårne buer som korresponderer med inndelingen i vindusfeltene over. Buebåndet er hugget i kleberstein og krones av riksvåpenet i samme materiale. Hoder av fire hjemlige norske husdyr bærer portalbuene.






Premierte eksemplarer av hesten, kua, svinet og sauen viser vei inn til hovedbygningen for landbrukets fremste undervisnings- og forskningsinstitusjon.

Symbolinnholdet er ført videre i de tre dekorfeltene ovenfor. I det midtre står institusjonens navn i kraftig relieffskrift. I flatrelieffet til venstre er det framstilt tømmerskur med dampmaskin og til høyre kornhøsting med sideavleggende slåmaskin trukket av to hester.









Inngangspartiet har tre tofløyde eikedører med øvre glassfelt omrammet av utskårne, kraftige ramstykker med romansk-assosierende detaljer. I brystningsfeltet er det innskåret ”Anno1900” samt riksvåpenet flankert av fire byggstrå.





Det tredje vindusfeltet munner ut i tidens og evighetens tegn, uret og i sluttsteinen over ser man Athene, åkerbrukets og all høyere utdannelses gudinne.






Innvendig
Trappehallen
Trappehallen har samme bredde som portalen utenfor og er gjennomgående fra kjeller til loft. Den svinger seg elegant i buer oppover og bæres av parstilte granittsøyler med eggstaffprofilerte kapiteler av kleberstein. Mot veggen er det pilastre tilsvarende.







Gulv og trappeløp har mosaikkdekke i geometrisk mønster. Rett innenfor døren er riksvåpenet med de sidestilte kornstråene felt inn. Dette motivet gjentas i det malte stålgelenderet, men der veksler det med andre agrare symboler. Den nøkterne og verdige elegansen som preger trappehallen følges diskret opp i korridorene med pilastre, brystpaneler og gulvdekke av svarte og gulrøde fliser i fiskebensmønster.


Festsalen




Stilhistorie
Urbygningen ble til i et stilhistorisk tidsskille. Det gikk fire år fra bygningen ble påbegynt til den sto ferdig (1896-1900). Man kunne derfor ha ventet en tendens til innstramming i nyrenessanseformspråket i klassiserende retning, og en større bruk av naturmateriale i fasadedetaljeringen. Hensynet til den eksisterende bygningsmasse har nok veid tyngre enn å følge denne tendensen.




Likevel finner man eksempler på at tendensen, som peker i retning av Jugend, er brukt på elementer i bygget. Sokkelfasaden, er ett eksempel, med kraftig avskrånede flater i profilert, hugget granitt har den en utforming som kan finnes igjen i Historisk museum, en bygning som ble ferdig samme år. (Arkitekt Henrik Bull)



Takflatene med sin svakt bølgende konturer og med sine svungne topper og spir på valmene, er et annet eksempel. Sistnevnte elementer er ikke lenger så synlig etter diverse ombygninger. Inngangsportalen er også forholdsvis ubunden i forhold til nyrenessansens idealer. Reposhøyden innenfor har diktert høyden i det tredelte buede feltet utenfor, og gitt det en høyde uten klassisk preg. Det samme gjelder søylenes litt tunge og bulende form og dyrehodene som erstatter mer klassiske kapiteler.







Ole Sverre hadde et godt samarbeid med håndverkere og kunstnere i dette bygget. Steinhogger Christiansen sto for utforming av sokkelmuren, søylene og pilastrene. Billedhogger Georg Andreas Heggelund (1860-1916) sto for portalformen, dyrehodene, relieffene i feltet over og groteskmaskene i vinduene i 3.etasje.








Informasjonen er hentet fra ”Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre” skrevet av Erik Aas jr. i 1996 og NLHs jubileumsbøker.

Oppdatert: 17.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Kapitel
Kunstleksikon

For å endre størrelsen på tekst: hold inne [ctrl] knappen og trykk pluss eller minus. [ctrl] og 0 tilbakestiller til utgangspunktet.

For å skjule denne infoen, klikk her i det blå feltet