Bjørner i Japan

Cathrine Glosli

Yoshikazu Sato er et midlertidig tillegg til INAs stab. Han er assisterende professor ved Nihon University i Japan, hvor han forsker på bjørner. Yoshikazu skal være i Norge inntil August 2010 for å lære fra det Skandinaviske bjørneprosjektet.

Assistant professor Yoshikazu Sato, University of Hokkaido, Japan. Foto: Cathrine Glosli

Yoshikazu forsker på Ussuris brunbjørn (Ursus arctos yesoensis) på Japans nordligste øy, Hokkaido (link til kart over Japan, ekstern side). Han fokuserer blant annet på konflikter mellom mennesker og bjørn, og japansk viltforvaltning. Hokkaido har en bjørnepopulasjon på ca 3 000 individer.

Japan: høye konfliktnivåer
– I Skandinavia har bjørnepopulasjonen blitt kraftig redusert, for så å øke igjen. Den japanske brunbjørnen har ikke vært igjennom en slik flaskehals. Men habitatet er redusert, og dagens populasjon er mer fragmentert enn hva den var for 100 år siden.

– I Japan blir bjørnekonflikter betraktet som et lokalt problem. Som i Norge, er holdningene mot rovdyr mer positive i byene, men ulikt Norge er de største problemområdene ikke predasjon på husdyr, men i forhold til jordbruket. Bjørner spiser mais, sukkerroer og ris for å nevne noe, i tillegg til å bli ansett som en forstyrrelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: K. Yoneda

Bjørner i sukkerroeåker, Hokkaido, Japan.

Behov for forskning
– På Hokkaido er det vitenskapelig grunnlag for forvaltning, sier Yoshikazu. – Det er begrensede ressurser tilgjengelig, og stort behov for en helhetlig forvaltningsplan. – Akkurat nå jobber jeg med mitt eget prosjekt i Urahoro, som bygger på min doktorgrad. Jeg ønsker å finne årsaken til økningen i konfliktnivået. Viltforvaltningen tar bare ut problemdyr uten noen tegn på at det gir langsiktige effekter. For et par år siden ble 5 000 bjørner tatt ut over hele Japan i et forsøk på å redusere konfliktnivået.

– Vi har ikke nok data på bjørneøkologi til å peke på årsakene til økningen i konfliktnivå. Jeg ønsker å organisere et større overvåkningsprosjekt for å komme til bunns i dette, mye som det Skandinaviske bjørneprosjektet.

Problemer med tømmerhogst

– For bjørnene er tømmerhogst et stort problem, sier Yoshikazu.

– De naturlige skogene erstattes med plantasjer, noe som reduserer bjørnens habitat. De siste årene har også jaktpresset på bjørn gått ned, noe som har økt konfliktnivået da avskytingen har blitt redusert.
I tillegg til bjørner, er hjort og hønsefugl populære arter i Japan, men japanske jakttradisjoner er i ferd med å forsvinne.
– Gjennomsnittsalderen på en japansk jeger er nærmere 60 år, forklarer Yoshikazu.
– Jakt er ikke attraktivt for unge japanere. Det blir ansett som gammeldags.

Bakgrunn
Yoshikazu tok sin bachelorgrad ved Hokkaido University, og sin mastergrad ved universitetet i Tokyo. Masteroppgaven fokuserte på Hokkaidobjørnens diett. Doktorgraden hans fra 2002, også ved universitetet i Tokyo, hadde tittelen “An ecological study on human-bear conflicts in Urahoro”.

Japan’s største universitet
Yoshikazu er ansatt som assisterende professor ved Nihon University, Japans største universitet. Universtitetet har et budsjett på 2,380,952,380 US$ og består av 14 fakulteteter. Det har 7 780 ansatte, og omtrent 81 100 studenter. Årlig disputerer ca 10 000 doktrogradsstudenter der. Yoshiakzu jobber ved Nihon University College of Bioresource Science.

Publisert: 05.04.10
Oppdatert: 07.04.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for naturforvaltning

Besøksadresse:
Sørhellinga,
Høgskoleveien 12,
1430 Ås.
Tlf: 64 96 58 00
Faks: 64 96 58 01
E-post: ina@umb.no

Postadresse:
Postboks 5003,
1432 Ås