Brunbjørn i Himalaya

Ellen Soldal

Rovdyr er en kilde til konflikt i de fleste deler av verden. Asia er intet unntak. Svært mange dyrearter er truet av utryddelse, og rovdyr er spesielt utsatt. Forvaltningen av biologisk mangfold er krevende i mange deler av Asia, da dette er områder preget av høy befolkningstetthet, fattigdom og politisk uro.

Mohammad Ali Nawaz ved INA har forsket på den asiatiske brunbjørnen som lever i Himalaya. Arbeidet har ledet frem til en doktorgradsavhandling som tar for seg økologi, genetikk og forvaltning av bjørn i sørlig og sentrale deler av Asia.

For første gang er økologiske behov, genetisk struktur og livshistorie hos brunbjørn i Himalaya dokumentert. Tidligere har det vært lite forskning på brunbjørn som lever i slike høyder over havet, og Alis forskning er et viktig bidrag til forvaltning av bjørner i høyereliggende strøk.

Lokal deltagelse
I store deler av Asia minker bjørnebestandene i størrelse på grunn av menneskelig aktivitet. Ali har gjennomført studiene i Deosai National Park, nord i Pakistan.

I det vernede området har myndighetene latt befolkningen gjøre nytte av naturressursene ved å bruke noen arealer til beite for husdyr. Brunbjørnen unngår områder med høy tetthet av beitedyr. Andre områder ble forbeholdt bjørn.

- Bruk av beite utenfor bjørnens kjerneområder har ikke hatt negativ effekt på bjørnen. Tvert imot ser det ut til at involvering av lokalbefolkningen har hatt en avgjørende positiv effekt på forvaltningen av nasjonalparken, sier Ali.

Genetiske undersøkelse
Basert på genetiske undersøkelser og feltobservasjoner har han funnet at bestanden i verneområdet består av mellom 40 og 50 bjørner.

- I tillegg til konflikt med mennesker, sliter disse bjørnene med den laveste reproduksjonsraten noen gang funnet hos brunbjørn. Dette skyldes delvis liten mattilgang, disse bjørnen har ikke tilgang på frukt og bær, og de spiser relativt lite kjøtt, forteller Ali.

Når bjørnene lever i slike høytliggende områder (over 3500 moh) bruker kroppen mye energi på å holde seg i gang og dette går på bekostning av reproduksjon.

Til tross for dette øker bestanden med 5 % hvert år. I følge Ali har planleggingen av parken vært en suksessfaktor for bjørnebestanden. Kjerneområdene som er blitt reservert brunbjørnen, og ikke blitt brukt til beiting, har vist seg å inneholde de viktigste habitatene for bjørnen.

Forvaltning av snøleoparder og brunbjørn
Ali skal forsvare doktorgradsarbeidet sitt i en seremoni ved UMB fredag 4. april. Etter at han disputert, har han planene for fremtiden klar.

- Jeg skal begynne å jobbe for International Snow Leopard Trust, som er en amerikansk organisasjon. Jeg skal lede arbeidet med forvaltning av snøleopard og brunbjørn i Pakistan, avslutter Ali.

Oppdatert: 15.04.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for naturforvaltning

Besøksadresse:
Sørhellinga,
Høgskoleveien 12,
1430 Ås.
Tlf: 64 96 58 00
Faks: 64 96 58 01
E-post: ina@umb.no

Postadresse:
Postboks 5003,
1432 Ås

Relasjoner til saken

Faggruppe: Faunaforvaltning og økologi