Ny forskning viser at offentlig påvirkning av skogeiere har ønsket effekt når det gjelder drift og aktivitet i skogen. Arbeidet med vern av biologisk mangfold har derimot ikke fungert like bra, og det oppstår ofte konflikter i verneprosessen.
Even Bergseng
Foto: Ellen Soldal
Det er ikke alltid samsvar mellom skogeiernes aktivitet og det samfunnet mener er best for å ta vare på verdier og verdiskaping. Gjennom subsidier og tilskudd forsøker det offentlige å påvirke skogeiernes drift og aktivitet i skogen. For å sette inn målrettede tiltak, er det viktig at de som utformer skogpolitikken forstår skogeiernes atferd og hvordan de reagerer på ulike virkemidler. I sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har Even Bergseng forsket på om de offentlige virkemidlene har ønsket effekt.
Foryngelse Planting av nye treplanter gir grunnlaget for fremtidig skogproduksjon, og er en viktig investering for skogeiere. Offentlige tilskudd har en klar positiv effekt på planteaktiviteten, særlig til små skogeiere.
- Undersøkelsene viser at tilskuddene har en positiv effekt, spesielt på kort sikt, og da påvirker de hovedsakelig avgjørelsen om det skal plantes eller ikke., sier Bergseng..
Foto: Håkon Sparre
Bestandspleie Et annet område den offentlige skogpolitikken kan virke inn på, er investeringer i bestandspleie. For å opprettholde skogproduksjon, med hensyn til kvantitet og kvalitet, er avstandsregulering i unge bestand en viktig investering.
- Mine studier viser at offentlige subsidier har sterk positiv effekt på investeringer i bestandspleie. I tillegg ser vi at skogeierens alder faktisk har stor betydning. Eldre skogeiere investerer mer enn yngre skogeiere, forteller doktoranden.
Dette støtter dermed opp under tidligere forskningsresultater som viser at andre elementer enn økonomi påvirker skogeiernes beslutninger.
Miljø Hensynet til miljø og biodiversitet har blitt viktigere i skogbruket den siste tiden. Flere utrydningstruede arter er knyttet til skog, og det er økt fokus på vern av skog. Økt vern fører til reduserte inntekter fra tømmerproduksjon, både for den enkelte skogeier og for samfunnet. Derfor er det viktig at skogforvaltere og de som utformer skogpolitikken kjenner kostnadene knyttet til miljøtiltak og om tiltakene har ønsket økologisk effekt.
- Jeg har studert sammenhengen mellom den økologiske verdien av forskjellige tiltak for bevaring av miljøverdier og tilhørende kostnad, sier Bergseng, og fortsetter: for å lære noe om virkningene av ulike restriksjoner på økonomi og biologisk mangfold har jeg sammenliknet et referansescenario med to ulike regimer for bevaring av biologisk mangfold: Levende Skogs sertifisering og en ekspertvurdering som legger vekt på bevaring av biologisk mangfold i boreal skog.
I sitt arbeid har Bergseng benyttet tømmerverdier og hogstvolum som mål på økonomiske effekter. Økologiske effekter uttrykkes blant annet ved hjelp av andel gammelskog, stående volum og mengden død ved.
- Den kvalitative økologiske verdien er proporsjonal med kostnadene knyttet til ulike tiltak. De tiltakene som har høyest kostnad er 50 % økning av nedre aldersgrense for hogst og å holde arealandelen med gammelskog over 20 %. Dette er også tiltak med høy økologisk verdi, forteller Bergseng.
Konfliktforebygging I tillegg til økonomiske kostnader, medfører vern av biologisk mangfold ofte en personlig belastning på skogeierne. Det oppstår ofte konflikter i verneprosessen, og Bergseng har kikket på årsaker til disse konfliktene. Verneprosessens utforming og kommunikasjonsnivå viser seg å være sentrale elementer for å forklare skogeiernes holdninger til vern av skog.
- Dersom man ønsker å senke konfliktnivået, er det viktig å skape reelle muligheter for skogeierne å delta aktivt i verneprosessen, avslutter Even.
Disputas Arbeidet til Bergseng har vært finansiert av Norges forskningsråd og Nordisk råd. Hovedveileder for arbeidet har vært Birger Solberg (INA). I tillegg har Sjur Baardsen og Ole Hofstad (begge INA) bidratt som biveiledere.
Avhandlingen forsvares fredag 24. oktober kl 12.15 i Sørhellinga, UMB. Avhandlingens tittel er Analyser av norsk skogpolitikk: tilskudd, biodiversitet og konflikter.
Even Bergseng (35) kommer opprinnelig fra Ås, og har en Cand.agric i skogfag fra UMB (den gang Norges landbrukshøyskole).
