Mariel Aguilar Støen forsvarer idisse dager sin doktorgradsavhandling om mexicanske småbønders jordbrukspraksis. Oppgaven hennes dokumenterer at bøndenes kaffedyrking i såkalte skog-hage-systemer resulterer i økt biologisk mangfold, og at praksisen bidrar til bevaringen av dette mangfoldet.
Mariel Cristina Aguilar-Støen
– Tidligere har bøndene i denne regionen dyrket sukkerrør, forklarer Mariel. – Men nå er det mange av dem som dyrker kaffe på en liten skala i kombinasjon med andre vekster. Det er stor forskjell på disse dyrkingsmetodene; sukkerrørene dyrkes på åpen mark i direkte sollys, mens kaffen dyrkes i skyggen av andre trær.
Disse trærne ikke bare reduserer andelen uønskede vekster som følge av skyggen, men gir også ved, byggemateriale og andre nyttige produkter. Vanligvis medfører et økt skogdekke til redusert profitt for bønder, men i Candelaria Loxicha har skogdekket økt som en konsekvens av kaffedyrkingen i skog-hage-systemene.
– Overgangen fra sukker til kaffe har dermed medført store vegetasjonsendringer i disse områdene da tredekket har økt. I min avhandling har jeg sett på hvordan eksterne og lokale variabler påvirker denne kaffedyrkingen, sier doktoranden.
Hun skal forsvare avhandlingen "Hager i skogen: småbønder, kaffe og biologisk mangfold i Candelaria Loxicha, Mexico" tirsdag den 28. april, 2009.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Candelaria mountains, Mexico
Kaffedyrkingen – integrert del av et større jordbrukssystem Mariel har funnet at kaffedyrkingen må sees som en del av hele jordbrukssystemet, og som et resultat av offentlige insentiver, høy kaffepris og muligheten til å integrere kaffedyrkingen i jordbruket. Det er liten overlapping i trearter mellom gårdene, hvilket betyr at planterikdommen er høyere på regionnivå enn på den enkelte gård. Denne jordbrukspraksisen er svært viktig for det biologiske mangfoldet sett fra et landskapsperspektiv.
Dyrking av mais i 'home garden', Candelaria Loxicha, Oaxaca, Mexico.
Kaffeskogen ligner vanlig skog i struktur og funksjon, men det må understrekes at man her snakker om "nyttig biodiversitet", og at kaffeskoger er forenklede sett i forhold til diversitet. Miljømessig er det imidlertid et bedre alternativ enn monokulturer. Fattige bønder hadde til en viss grad høyere plantediversitet på sine landområder enn mindre fattige bønder.
I tillegg til "skog-hagene" benytter bøndene seg også av såkalte "home gardens" hvor det dyrkes mat-, medisin- og prydplanter. Disse hagene er viktige som lagringssted for planter som ikke dyrkes på større skala akkurat der og da. Mariel fant også at de påvirker eierens sosiale status.
Implikasjoner for forvaltningspolitikk Mariel har funnet at kaffedyrkingen er avhengig av mange faktorer og prosesser, inkludert økt migrasjon, lave kaffepriser og økonomisk liberalisering. Sosiale, kulturelle og politiske fordeler har også spilt en rolle. Lav kaffepris og endringer i arbeidsmarkedet står i fare for å endre dette. Det forventes at noen kaffeskoger vil bli forlatt i nær framtid. Dette vil kunne redusere det biologiske mangfoldet i disse områdene. Nåværende sosiale velferdsprogram og remisser fra emigranter forhindrer at bøndene forlater skog-hagene sine.
– Funnene mine kan være nyttige til å vurdere hvilken politikk som vil bidra mest til å stimulere og kompensere småbønder for deres bidrag til bevaring av biologisk mangfold. Det er viktig at forvaltningen også fokuserer på internasjonal politikk og markeder i tillegg til ikke-økonomiske variabler. Avhandlingen er også med på å utvikle tverrfaglige perspektiver innen naturforvaltning, sier Mariel.
Candelaria Loxicha, Oaxaca, Mexico
Undersøkelser på den mexicanske landsbygda Mariel har tilbrakt fem måneder i Candelaria Loxicha, Oaxaca, Mexico for å studere bøndenes jordbruksvaner. Hun har brukt en kombinasjon av spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og innsamling av vegetasjonsdata for å komme til sine konklusjoner. Cirka 60 familier ble intervjuet om sin bruk av land, mens 14-16 av disse igjen var gjenstand for dybdeintervjuer. Spørreundersøkelsene og intervjuene ga henne en forståelse av bøndenes beslutningsprosess, og hvilke faktorer som påvirker denne. I tillegg har hun også saumfart Oaxacas historiske arkiver på jakt etter sekundær informasjon.
Mariel, som opprinnelig er fra Guatemala, er ansatt som forsker ved Center for Development and Environment (SUM) ved Universitetet i Oslo. Hun har en Master of Science i biologi fra University of San Carlos i Guatemala, samt en Master of Science i Utvikling og naturforvaltning fra El Colegio de la Frontera Sur i Mexico.
Hovedveileder for avhandlingen har vært førsteamanuensis Stein R. Moe, (INA), mens professor Arild Angelsen, (IØR) har vært medveileder. Avhandlingen har vært gjennomført med støtte fra Norsk Forskningsråd.
Disputas: Tid: Tirsdag 28. april 2009 kl. 12.15
Sted: Auditoriet på Norsk Landbruksmuseum
Tittel: Gardens in the forest: peasants, coffee and biodiversity in Candelaria Loxicha, Mexico Emne for forelesning: The role of agroforestry for biodiversity friendly forest transition pathways in Central America.
