Svertesoppvekst på utendørs, malte trefasader er vanligvis uønsket av huseiere. Derimot kan rask kolonisering og fargeendring på umalt trekledning være ettertraktet og også bevisst benyttet som et designelement. Lone Ross Gobakken har forsvart sin doktorgradsavhandling om vekst av svertesopp på trepaneler.
Lone Ross Gobakken
Foto:
Tre er et biologisk bygningsmateriale, og enkeltkomponentene i en bygning vil variere i opptreden, egenskap og funksjon. Forventet levetid for tre og trebaserte produkter er avhengig av en rekke faktorer. Svertesoppvekst på malte flater er direkte påvirket av det underliggende trematerialet, type og mengde fungicid i malingsfilmen, samt selve malingen. Svertesoppvekst på malte flater kan utvikle seg raskt på grunn av variasjoner i de klimatiske faktorene, framgår det av Lones doktoravhandling.
Faktorer som påvirker svertesoppvekst Hovedmålet for forskningsarbeidet var å opparbeide grundig og spesifikk kunnskap om hvilke faktorer som påvirker svertesoppvekst på malt og umalt trekledning i et utendørsmiljø, og med spesiell vekt på modifiserte tresubstrater, for eksempel furfurylert furu og acetylert furu.
Forskjeller i soppvekst I et av studiene viste det seg at av de tre testede overflatebehandlingssystemene hadde en brun, halvtransparent akrylmaling minst svertesoppvekst. Kjerneved av lerk, kobberimpregnert furu og kjerneved av furu hadde minst vekst av svertesopp. Av de modifiserte tresubstratene hadde furfurylert furu minst svertesoppvekst, og acetylert furu hadde mest.
Behandlingssystem og tid Analysene viste at både overflatebehandlingssystem og tid hadde en sikker påvirkning på svertesoppvekst. Tresubstrat hadde også en sikker påvirkning, men denne var betydelig mindre enn både overflatebehandling og tid. Kjerneved som tretype hadde mindre svertesopp enn paneler bestående av en miks av kjerne- og yteved og av ren yteved. Acetylert furu som tresubstrat og osp som treslag hadde lavest motstandsevne mot svertesopp sammenliknet med henholdsvis andre tresubstrater og treslag.
Myk maling fasiliterer minst soppvekst Videre ble seks malingstyper med ulik overflatestruktur studert. Det viste seg at maling med hard overflate hadde mest vekst av svertesopp, mens myk maling hadde minst. Temperatur, relativ fuktighet og nedbør hadde i dette studiet ingen signifikant innvirkning. I det siste studiet ble ulike tresubstrater i kombinasjon med 4 overflatebehandlinger (med og uten fungicid) testet. Her ble det påvist at grad av svertesoppvekst varierte med tid, overflatebehandling, tresubstrat, temperatur og relativ luftfuktighet.
Veiledere har vært seniorforsker Halvor Solheim, Norsk institutt for skog og landskap, og Olav A.Høibø, UMB.
Tekst gjengitt med tillatelse fra Severin Woxholt, Skog og landskap.
