I gode og onde dager? Når forholdene er gode flyr mor sin vei.

Cathrine Glosli

Katrine Eldegard og Geir A. Sonerud har studert atferden til perleugleforeldre. De har funnet at når forholdene ligger til rette for det, flyr mor sin vei og etterlater arbeidet til far. Deres undersøkelser viste at jo bedre mattilgangen var, jo større var sannsynligheten for at hunnen stakk av.

Tengmalm's owl Foto: Geir Sonerud

Fascinerende adferd
Hos noen dyrearter hender det at hunnen stikker av fra ungene sine og etterlater hannen som aleneforsørger. Slik atferd hos hunndyr har blitt viet mye oppmerksomhet fra forskere, særlig fra teoretikere. Likevel er kunnskapen om forekomsten av og årsakene til dette fenomenet svært ufullstendig.

Nattaktiv musejeger
Perleugla (Aegolius funereus) er den nest minste uglen i Norge, med en vekt på ca. 100–150 gram. Den er knyttet til barskogen, og lever hovedsakelig av mus den fanger om natta. Et eventuelt overskudd av bytte lagres i reiret og blir spist på et senere tidspunkt.

Radiomerkede ugler
Forskerne utstyrte mor, far og unger i 43 uglefamilier med en liten radiosender. Bruken av radiosendere gjorde det mulig å avdekke foreldrenes atferd, d.v.s. om de forsørget ungene eller stakk av.

Forskerne fulgte uglene gjennom hele reirperioden, og gjennom en periode på ca. to måneder etter utflyging, mens ungene fremdeles var avhengige av foreldrene. Feltarbeidet ble gjort i Hedmark og foregikk over fem år. Bestandstettheten av mus i studieområdet varierte mye mellom årene. I ett av årene utførte forskerne også et eksperiment hvor de økte mengden av lagrete byttedyr i halvparten av reirene ved å legge til døde mus.

Mor flyr sin vei
Katrine og Geir har avdekket at 70% av hunnene forlot partneren og ungene sine. Alle hannene som ble forlatt fortsatte å forsørge ungene alene. Bare i ett tilfelle stakk hannen fra hunnen og ungene, men i dette tilfellet forlot hunnen ungene like etterpå, og alle ungene døde.

Forskerne brukte både fangstindeks for mus og kroppsmasseindeksen til foreldrene som mål på naturlig mattilgang. Uansett hvilket mål de brukte, fant de at jo bedre mattilgangen var, jo større var sannsynligheten for at hunnen stakk av. Den eksperimentelle økningen i mattilgang førte til at en større andel av hunnene forlot ungene, og at hunnene stakk av tidligere. Dødeligheten blant ungene var større i de ungekullene som ble forlatt av moren enn i de som ikke ble forlatt. Altså hadde det en kostnad å stikke av.

Spørsmålet er hvilken gevinst hunnene oppnådde ved å forlate ungene. Mye tyder på at hunnenes viktigste motivasjon for å forlate ungene var muligheten for å stifte en ny familie med en annen hann i løpet av samme hekkesesong.

Perleuglene har vakt oppsikt i media, les mer her.

Les hele artikkelen ’Female offspring desertion and male-only care increase with natural and experimental increase in food abundance’

Oppdatert: 14.04.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for naturforvaltning

Besøksadresse:
Sørhellinga,
Høgskoleveien 12,
1430 Ås.
Tlf: 64 96 58 00
Faks: 64 96 58 01
E-post: ina@umb.no

Postadresse:
Postboks 5003,
1432 Ås

Relasjoner til saken

Populære perleugler

Les hele artikkelen ’Female offspring desertion and male-only care increase with natural and experimental increase in food abundance’

Emneord

- Biologi
- Forskning