Om blomster og bier

Ellen Soldal

En av de viktigste truslene mot biologisk mangfold er fremmede arter. Det siste århundret har økt transport og handel over landegrenser ført til at arter spres med høyere tempo enn noensinne. Anne-Line Bjerknes har forsket på effekten innførte planter kan ha på pollineringen av stedegen flora.

Anne-Line Bjerknes Foto: Andreas Zedrosser

Hvert år oppdages nye arter i Norge som har kommet fra andre land som blindpassasjerer med planter og matvarer. Disse kan utgjøre en stor trussel mot norsk flora og fauna dersom de får etablere seg, og det er svært dyrt å bekjempe disse. Brunsnegle, Gyrodactylus salaris og vasspest er eksempler på arter som er innført til Norge og som skaper problemer for norsk fauna. I 2007 utarbeidet Artsdatabanken en Svarteliste over arter som finnes i norsk natur, men som ikke hører hjemme her.

Mobile planter
Fremmede planter fra alle verdenshjørner etablerer seg i ulik grad i norsk natur. Av alle planteartene funnet i Norge, forekommer kun halvparten naturlig hos oss.

I tillegg til å være effektive konkurrenter når det gjelder opptak av vann og næringsstoffer, kan innførte planter påvirke pollineringen til lokal flora. Omtrent 90 % av verdens blomstrende planter pollineres av dyr, og de aller fleste av disse pollineres av insekter. Pollinerende insekter er derfor avgjørende for plantenes reproduksjon, populasjonsdynamikk og eksistens.

- Innførte arter kan konkurrere med lokal flora om pollinatorenes oppmerksomhet om de deler de samme pollinatorene. Doktorgradsarbeidet mitt består av en litteraturstudie og eksperimentelle studier som tar for seg hvordan introduserte arter påvirker pollineringen av sameksisterende flora, forteller Anne-Line.

Kjempespringfrø får besøk av pollinator. Foto: Anne-Line Bjerknes

Svartelistet
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) kommer opprinnelig fra Himalaya, men er satt ut i norsk natur. Flere steder er den svært invaderende og derfor en uønsket art i Norge. Kjempespringfrø har store, nektarrike blomster og tiltrekker seg mange pollinatorer. Vi vet lite hvordan dens tilstedeværelse kan påvirke pollineringen til dens sameksisterende flora.

- Resultatene mine viser at valurt (Symphytum officinale)som står sammen med kjempespringfrø får økt antall insektbesøk, samt redusert andel nektarrobbing. Disse faktorene skulle tilsi økt reproduksjon, men til tross for dette, fant vi at reproduksjonen til valurt var lavest i områder med kjempespringfrø, sier Anne-Line, og fortsetter; mye tyder på at endringene i nektarrobbing og plantetetthet av valurt kan være forklaringen på den lave reproduksjonen.

Komplekst bilde
Introduserte arters effekt på lokal flora er sammensatt, og dette studiet viser at fremmede arter ikke nødvendigvis har bare negative effekter. Tidligere studier av effekter av introduserte arter har oversett mekanismer i forbindelse med pollinering.

- Anne-Lines doktorgradsarbeid er med på å øke kunnskapen rundt introduserte arters effekt på pollinering av lokal flora og gir viktige innspill til fremtidig forskning innen området, sier veileder Ørjan Totland (INA).

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Foto: Anne-Line Bjerknes

Anne-Line Bjerknes (33) kommer opprinnelig fra Drammen. Hun er Cand.scient. fra Universitetet i Oslo (2001).

Avhandlingens norske tittel:
Indirekte og direkte effekter av invaderende introduserte plantearter på pollinering hos sameksisterende arter: en litteraturstudie og eksperimentelle studier

Avhandlingens engelske tittel:
Indirect and direct effects of invasive alien plant species on the pollination of co-occurring species: a literature review and experimental studies

Publisert: 12.06.08
Oppdatert: 21.01.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for naturforvaltning

Besøksadresse:
Sørhellinga,
Høgskoleveien 12,
1430 Ås.
Tlf: 64 96 58 00
Faks: 64 96 58 01
E-post: ina@umb.no

Postadresse:
Postboks 5003,
1432 Ås

Emneord

- Biodiversitet
- Miljø