Ved å fiske ut stor gjedde kan man endre dynamikken totalt i et fiskesamfunn, og både bidra til bedre vannkvalitet og færre miljøgifter i fisken. Med disse slutningene disputerte Chhatra Mani Sharma den 22. januar på Institutt for naturforvaltning.
Chhatra har de siste fire årene studert betydningen av toppredatorer i fiskesamfunn ved å manipulere bestandene i innsjøen Årungen i Akershus.
Endret bestandsstruktur Store gjedder i innsjøen ble utsatt for hardt fiske, og virkningene i vannøkosystemet lot ikke vente lenge på seg.
- Smågjeddene fikk en langt høyere overlevelse da kannibalgjeddene ble fjernet, forteller Chhatra. Vi satte garn gjennom hele året og fisket ut gjedder over 65 cm. Antallet smågjedder økte signifikant! Dette tyder på at bestandsrekrutteringen i innsjøen er sterkt styrt av kannibalisme, forteller den nepalske studenten.
Samtidig med de økte fangstene av smågjedde gikk antallet mort ned, mens hyppigheten av stor abbor gikk opp i garnfangstene.
Dietten bestemmer sikten Årungen er en innsjø med stor tilførsel av næringssalter, noe som skaper gode vekstvilkår for alger. Algene bidrar til lite siktedyp i vannet, og dårlig vannkvalitet.
- Fisk påvirker både direkte og indirekte mengden algespisende plankton i vannmassene, forteller Chhatra.
Resultatene viste at dietten til mort og abbor endret seg i takt med utfiskingen av kannibalgjedda. Mort og abbor fikk nemlig et signifikant økt inntak av dyreplankton i dietten.
– Stor abbor spiser mort, og mort regnes ofte som en litt problematisk fiskeart. Mort spiser nemlig dyreplankton, og dyreplankton spiser planteplankton. Mort frigjør dessuten fosfat ved å spise det organiske bunnsedimentet. En reduksjon av mengden mort vil derfor bidra til å gi bedre vannkvalitet, understreker doktorgradsstudenten.
Miljøgiftinnholdet i fisk ble redusert Innholdet av miljøgifter i stor fiskespisende fisk er ofte høyt fordi miljøgiftene hoper seg opp øverst i næringskjeden. Resultatene til Chhatra viste at kvikksølvnivåene hos både gjedde, mort og abbor sank signifikant etter utfiskingen av kannibalgjedda.
- Økte individuelle vekstrater hos de tre undersøkte fiskeartene har trolig ført til en ”biofortynning” av kvikksølvinnholdet, forteller han.
Også nivået av klororganiske miljøgifter i fisk gikk kraftig ned.
- I 2006 lagde vi gjeddekaker av fangsten vår, og det smakte skikkelig godt. Vi trengte ikke å tenke på miljøgiftene i gjeddekakene det året, smiler studenten.
Kaskadeeffekt - Toppredatoren har en kaskadeeffekt på hele økosystemet i ferskvann, med både renere vann, bedre vannkvalitet og lavere miljøgiftinnhold i fisk som konsekvens av god forvaltning. Men fisket har ikke fortsatt etter doktorgradsstudiet, så de store kannibalgjeddene er nok på vei tilbake i løpet av kort tid avslutter Chhatra.
Ås kommune har bidratt økonomisk til analysene av miljøgifter i fisken.
Tittel for avhandlingen: Manipulation of a top predator, the northern pike (Esox lucius L), in Lake Årungen; caskading effects on resource use, population densitiesand pollutants levels in fish community.
