Sommeren 2006 reiste Therese Dokken til Etiopia for å intervjue mennesker på landsbygda om kvinners eiendomsrettigheter til land. Nå har hun mottatt en pris for årets beste masteroppgave for oppgaven som bygger på informasjonen hun samlet i Etiopia.
Therese Dokken (28) fullførte masterprogrammet ”Master in Development and Resource Economics” våren 2007. Det siste semesteret skrev hun masteroppgaven ”Women’s land rights in Tigray, Ethiopia”, som handler om i hvilken grad kvinner i Tigray har like rettigheter som menn til å bruke og kontrollere jord. Denne oppgaven ble kåret til årets beste masteroppgave ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning i 2007.
- Det har vært et mål i Etiopia å sikre kvinner og menn like rettigheter, også til jord. Jeg ønsket å se i hvilken grad de har lykkes med dette. Jord er viktig i området, både for sosial status, men ikke minst fordi jordbruk er husholdningenes hovedinntektskilde.
Women participate in farming but are not permitted to do all types of work
Foto: Janet Chingono
Oppgaven ble valgt ut blant flere sterke oppgaver som ble levert i løpet av 2007. I tillegg til en vurdering av selve oppgaven, la juryen vekt på at Therese har samlet inn data under vanskelige forhold og at hun gav en god presentasjon av oppgaven. En samlet vurdering av disse faktorene gav til slutt Therese prisen.
Feltarbeid i Etiopia Hvert år har studentene på programmet ”Master in Development and Resource Economics” muligheten til å reise på feltarbeid i et utviklingsland for å samle datamateriale til sine masteroppgaver. En del av studentene velger å delta på et større, felles feltarbeid, der flere studenter reiser sammen og hjelper hverandre med datainnsamlingen. Therese deltok på et slikt felles feltarbeid i Tigray regionen i det nordlige Etiopia sommeren 2006.
Therese mener at hun hadde et stort faglig utbytte av feltarbeidet. - Av faglige erfaringer vil jeg fremheve nytten av å være til stede når man samler inn data. På denne måten vet man bedre hvilke data man får, og man har større mulighet til å få det man faktisk trenger. Dessuten er det en stor fordel å ha vært i området og sett hvilke forhold folk lever under, spesielt når man skriver om noe som er så fjernt fra ens egen hverdag.
Therese på feltarbeid.
Foto: Therese Dokken
Utfordrende opplevelser Det høres både eksotisk og utfordrende ut å reise som ung jente til Etiopia for å gjøre et forskningsarbeid og selv om det til tider var tøft, har Therese i ettertid nesten bare gode ting å si om oppholdet i Etiopia. - Vi ble stort sett tatt godt imot, og selv om jeg nok fikk litt ekstra oppmerksomhet siden jeg kom fra Norge, var det stort sett positiv nysgjerrighet. Det mest utfordrende var språkbarrierene. Selv om vi hadde engelskspråklige, lokale studenter som gjorde intervjuene for oss, måtte jeg likevel snakke med beboerne i landsbyene vi var i, enten det var landsbyadministrasjon eller nysgjerrige barn. Å hele tiden være avhengig av tolk er anstrengende, og skaper også en større avstand. Jeg lærte meg noen høflighetsfraser på tigrinya, men de strakk ikke til så mye lenger enn å gi et positivt inntrykk, ved å vise at jeg i hvert fall prøvde.
Students from UMB are well received in the Ethiopian village.
Foto: Therese Dokken
Det var en stor opplevelse å delta på et stort forskningsprosjekt, med mange deltakere. - Man blir godt kjent med de man jobber med når man bor sammen i to måneder, og det er fint å ha noen å dele utfordringene med. Feltarbeidet var hardt arbeid. Det var to måneder med lite søvn, mye jobbing og lite av den komforten man er vant til. Det er ikke til å unngå at dette til tider sliter på humøret til noen og enhver. Da er det fint å ha folk rundt seg som kan oppmuntre og avlaste.
Together in field; students from the MSc program in Development and Resource Economics. Fv: Andrew Simbwa, Joel Owani, Janet Chingono, Dan Yn Tong, James Kamukama og Therese Dokken
Foto: Therese Dokken
Teori og praksis Denne masteroppgaven utgjorde siste del av masterstudiet i utviklings- og ressursøkonomi. Dette er et teoretisk utfordrende studie innen samfunnsøkonomi, samtidig som det har en praktisk tilnærming til fagene. - Jeg lærte utrolig mye i løpet av to år. Det beste med programmet var likevel å studere i en internasjonal klasse. Det gir et bredere syn på tingenes tilstand og bedre diskusjoner når man har ulik bakgrunn, både kulturelt og faglig.
Til studenter som skal velge tema for sin egen masteroppgave sier Therese - Velg et tema du brenner for! Min erfaring er at masteroppgaver blir mer teoretisk utfordrende enn man tenkte seg når man begynte. Når motivasjonen i tillegg går i bølgedaler og man ikke ser annet enn teoretiske og metodiske problemer, er det viktig å ha et tema som inspirerer deg og hjelper til med å få motivasjonen opp igjen.
I dag jobber Therese som forskningsassistent ved CICERO Senter for klimaforskning. Der bruker hun mye av teorien og metodene hun lærte på UMB.
Young girls collect water for the household
Foto: Therese Dokken
Gode karakterer kommer ikke av seg selv Professor Stein Terje Holden var veileder for Therese på masteroppgaven og deltok selv på deler av feltarbeidet i Etiopia. Han legger vekt på at gode karakterer ikke kommer av seg selv. Det krever en betydelig innsats hele veien, gode teori- og metodekunnskaper og en perfeksjonistisk innstilling.
Han støtter Therese sitt tips til de som skal velge masteroppgave. - Det er viktig at de velger noe de er interesserte i. Det er også viktig å tenke på gjennomførbarheten av oppgaven. Dette inkluderer tilgangen på relevant data, veiledning og eventuelle tilleggsressurser som kreves. Tilleggsressurser kan være eksterne aktører og oppdragsgivere eller medstudenter du vurderer å gjennomføre hele eller deler av arbeidet sammen med.
- Velg tema tidlig og les deg opp på det slik at ideene dine får tid til å modne. Ellers kommer det jo an på ambisjonsnivået og hvor mye arbeid du er villig til å legge ned i oppgaven.
Hva skiller en god oppgave fra en veldig god oppgave? - Det kan være mange ting. Mange sliter med å få en god rød tråd i oppgaven der alt henger logisk sammen. Andre kan ha svakheter i sin teori, metode eller data og analyse. Ikke alle klarer å identifisere gode testbare hypoteser eller klarer å teste dem på en god måte. Mange har en tendens til å starte for ambisiøst og undervurderer hvor lang tid ting tar og hva som kreves. Da kommer de ikke i mål på en god måte og oppgaven får preg av det.
Sosiale tabuer Informasjonen som Therese samlet i Etiopia og bearbeidingen av denne viser at kvinner i Tigray formelt sett har lik tilgang på jord som menn, men de har ikke den samme muligheten til å utnytte jorda og dens ressurser. - Kvinner blir sett på som uegnet til å drive jordbruk, selv om de deltar i arbeidet, og dette gjør at menn er beslutningstakere. Det er sosiale tabuer som forhindrer kvinner i å gjøre sentrale arbeidsoppgaver, slik som pløying, noe som fører til at kvinner som er skilt eller er enker, ofte ikke har andre muligheter enn å leie ut jorda si til menn. Dette har innvirkning på hvor mye kvinner tjener på jorda de har rettigheter til, og også den totale inntekten til husholdningen, da det er få andre inntektskilder for kvinner på landsbygda. Sammenliknet med resten av Etiopia ser det likevel ut til at kvinners rettigheter i Tigray er relativt sterke.
Ploughing and other work on the land can only be done by men.
Foto: Janet Chingono
