Bøndene bør få velge selv

Eirik Romstad

Professor Normann Aanesland ved IØS sier at bøndene sjøl er de som er best egna til å foreta valg om den framtidige utviklinga i norsk landbruk. Dette kommer som en kommentar til at Bjarne A. Undheim, leder i Norges Bondelag, hevder at Aanesland har "framført endelige løsninger for norske bønder og landbruket". Aanesland har her dratt opp en diskusjon om framtida til norsk landbruk og landbrukspolitikk.

I en kronikk med tittelen "Bondens frihet og organisasjonenes makt" i Nationen 26. november skriver Aanesland bl.a. "Erfaringer fra vårt og andre land viser at i en situasjon hvor tekniske og økonomiske forandringer skjer raskt er politikerne og byråkratene dårlige beslutningstakere. Skjer endringene i samfunnet raskt, er det bedre med et fleksibelt system hvor et stort antall selvstendige driftsenheter tar beslutningene. Det er mangfold og incitamentene i det private næringsliv som gjør at beslutningene blir bedre med hensyn på effektiv ressursbruk enn når byråkrater og politikerne overtar styringen".

Dette tilsier en landbrukspolitikk der bøndene sjøl tar beslutninger om hva slags type produksjon de skal drive, og i hvilket omfang denne produksjonen skal skje. En slik frihet fører imidlertid også med seg økt ansvar, og står i sterk kontrast til dagens landbrukspolitikk der konsesjon og andre reguleringer griper stadig sterkere inn i den enkeltes bonde sine muligheter til å skape lønnsomhet i produksjonen.

Aanesland sine utspill har bl.a. medført at lederen i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim, kom med kommentaren "Den eine sin død, den andre sitt brød" i Nationen 29. november. Der skriver bl.a. Undheim "Normann Aanesland har nok ein gong i kronikks form i Nationen tysdag 26.11.02 framført si endelege løysing for norske bønder og landbruket. Kanskje surare enn nokon gong."

Under tittelen "Bondelagets problem" i Nationen svarer Aanesland på kritikken fra Undheim. Aanesland kommer og med følgende presisering "Undheim tillegger meg standpunkt som jeg ikke har. Det er ikke riktig at jeg har «framført endelige løsninger for norske bønder og landbruket». Det jeg hevder, er at den norske bonden bør få frihet til å bestemme hvordan bruksstrukturen og andre viktige forhold i jordbruket bør utvikle seg. Dette vil etter min oppfatning gi den beste brukstrukturen blant annet med sikte på å styrke bosettingen i distriktene på lengre sikt. Undheim forteller selv at den jordbrukspolitikk som han forsvarer fører til en avgang på to- tre tusen bruk i året. Han kunne også ha lagt til at 34.000 bruk er ubebodde. Men til tross for at det er lite oppnådd med regulering og styring både med hensyn på bosetting og bøndenes inntekt, forsvarer lederen i Bondelaget omfattende styring og regulering av sine egne medlemmer. Undheim vil fortsatt bruke tvang mot egne medlemmer for oppnå at jordbruksbyråkratiet, organisasjoner og politikere kan bestemme jordbrukets framtid. Jeg vil overlate det til den enkelte bonde i større grad å finne løsningene. Grunnen til det er at verken Undheim eller andre vet hva som vil skje i framtiden."

Oppdatert: 09.12.02
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Handelshøgskolen ved UMB

Postboks 5003, 1432 Ås

Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: ior(at)umb.no

Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)