Professor Normann Aanesland har i mange år argumentert mot boplikten som er innført i 80 av Norges kommuner. Tidligere i vår kom debatten opp på nytt etter at EF-domstolen konkluderte med at boplikten i Danmark er i strid med EUs lover.
Av Normann Aanesland, Professor i landbruksøkonomi
Professor Normann Aanesland avviser at boplikten har positiv innvirkning på sysselsettingen i distriktsnorge
Foto: Håkon Sparre
I Norge er det boplikt for landbrukseiendommer som er over 100 dekar eller har over 20 dekar dyrket areal. Boplikten er personlig. Eieren som overtar eiendommen, må bo på eiendommen de første fem årene etter overdragelsen. Den enkelte kommune kan innføre boplikt på helårsboliger (nullkonsesjon). Ca 80 av landets kommuner har boplikt. Boplikten for helårsboligene er upersonlig og er ikke avgrenset i tid. Kravet kan oppfylles ved at boligen leies ut til noen som har den som fast bosted.
Ulovlig Tre land i EU har boplikt. Det er Polen, Østerrike og Danmark. EF-domstolen har behandlet to saker om boplikt. Det gjelder en landbrukseiendom i Østerrike og en i Danmark. I begge tilfellene tapte de lokale myndighetene. Den personlige boplikten var i strid med EUs lover og regler. Norge er medlem av EØS og på dette området gjelder EUs lover for oss. Landbruksdepartementet sendte to representanter til Danmark for å hjelpe danskene under EF-domstolens behandling å forsvare kravet om boplikt. EF-domstolen begrunnet sitt vedtak med at boplikt er i strid med EUs krav om fri flyt av kapital. I retten ble det framholdt at personlig boplikt var i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen om at en person fritt kan bo hvor han vil innenfor et lands grenser Det er også et krav i EU at en må oppnå det som er formålet med en regulering.
Virkemiddel mot sin hensikt I vårt land ble boplikten i landbruket innført i konsesjons- og odelsloven i 1974. Den viktigste hensikten med boplikt i landbruket er å styrke sysselsettingen og bosettingen i fraflyttingsområdene. Men boplikt løser ikke bygdenes problemer, og boplikt har uønskete virkninger som myndighetene ikke var klar over da den ble innført. Teknisk utvikling øker arbeidsproduktiviteten og reduser behovet for arbeidskraft både i jord- og skogbruk. De fleste gårdsbrukene er for små til å sysselsette begge ektefellene i en familie. I områder med dårlige sysselsettingsmuligheter er det i mange tilfeller vanskelig for de som overtar å skaffe seg arbeid og bo på bruket. Boplikt og prisregulering innebærer lave eiendomspriser ved salg ut av familien. Når eiendomsprisen er lav, og arvingene ikke kan overta, sitter ofte de eldre eierne med de små gårdsbrukene så lenge de kan. I lang tid etter at bruket er gått ut av drift beholder enslige ektefeller eiendommene, også dødsboet er eiere av eiendommene i flere år. Den dyrka jorda leies bort, og bygningene forfaller. Når noen omsider overtar forfalne gårdsbruk, får de lett midlertidig utsettelse med boplikten. Fastlåsing av eiendomsstrukturen og midlertidige dispensasjoner for boplikt er årsaken til at mange gårdsbruk ikke er bosatt. I 2002 utførte vi ved vårt institutt på NLH en undersøkelse som støttet denne antagelsen. Vi fant at i Värmland i Sverige, som ikke har boplikt, hadde en større andel bosatte gårdsbruk enn i Hedmark som har boplikt.
Begrunnelsen for boplikt for helårsboliger er noe annet enn for landbruket. Ofte er det ettertraktede feiekommuner i kyst- og fjellområdene, som innfører boplikt, fordi en ikke ønsker at helårsboliger skal nyttes som fritidsboliger og være ubebodd store deler av året. Men heller ikke boplikt for helårsboligene innfrir de forventningene som reguleringsmyndighetene har. Dette fremgår av en undersøkelse som også er foretatt ved vårt institutt. I undersøkelsen var det nyttet data fra folketellingene og GAB- registeret for 52 kommuner med boplikt og 279 kommuner uten boplikt. Vi sammenlignet likeartede kommuner med og uten boplikt. Resultatene støttet ikke antagelsen om at boplikten økte den faste bosetningen. Tallene viste at kommuner uten boplikt hadde en litt større andel av bebodde boliger enn kommuner med boplikt, men forskjellen var liten.
Årsaken til at boplikten ikke virker, skyldes særlig to forhold. I kommuner med boplikt er det en betydelig gevinst å hente for eierne ved å endre status på boligene fra helåsbolig til fritidsbolig. I kommuner med boplikt var det flere helårsboliger som endret status til fritidsboliger enn i kommuner uten boplikt. Den andre årsaken er den såkalte ”slektskapsparagrafen” i konsesjonsloven som fritar eiendommen for boplikt ved overdragelse til barn og andre nære slektninger. De i familien, som overtar en helårsbolig, slipper boplikt så lenge de er eiere. Helårsboligen blir familiens fritidsbolig, men selges eiendommen ut av familien er det boplikt på eiendommen. Boplikten senker salgsverdi og det koster mindre for familier å nytte boligen som fritidsbolig. Med slektskapsparagrafen får en derfor den motsatte virkningen av det som er hensikten med boplikten. Det blir billigere å ha en fritidsbolig i kommuner med boplikt enn i kommuner uten boplikt..
Politisk fanesak Formålet med boplikt for landbrukseiendommer og for helårsboliger blir ikke oppnådd. Boplikt er en sterk begrensning av den private eiendomsretten, og påfører samfunnet betydelige kostnader. I flere lokalmiljøer er boplikten årsak til krangel, mobbing, og andre utrivelige forhold. For å forstå hvorfor vi har boplikt bør en se på hvilke interesser det er boplikten ivaretar. Bondelaget har vært pådriveren for å innføre boplikt på gårdsbruk. Kan ikke arvingene innfri boplikten, må brukene selges, og det blir bedre muligheter for Bondelagets medlemmer til å overta jord- og skogsbruksarealene. I Stortinget har Senterpartiet vært opptatt av å beholde og styrke boplikten. Innføres boplikt i en kommune blir prisene for en del helårsboliger lavere. Noen innbyggere ønsker lavere priser for å nytte eiendommene til faste bosteder. Andre ønsker lavere priser på eiendommene for beholde de som fritidsboliger i familien. Disse gruppene har lett for å påvirke politikerne som er redde for å miste velgere. De som er eiere av boligene, som faller i pris på grunn av boplikten, blir påført betydelige tap, men disse er i mindretall, og deres interesser får mindre politisk betydning.
