Handelshøgskolen ved UMB
Faglig identitet på et mangesidig universitet
Reidun Aasheim
Fra IØS-Bulletinen oktober 2002.
I siste nummer av NLHs internavis ”Bladet” framfører et styremedlem ved Institutt for Landskapsplanlegging en klagesang over hvor vanskelig det angivelig er for landskapsarkitekter og arealplanleggere å leve på en høgskole som har miljø, mat, naturvitenskaper og biologi som satsingsområder. Dessuten er graset som kjent alltid grønnere på den andre siden av gjerdet (les: Arkitekthøgskolen i Oslo), med en dårlig skjult trussel om å ta med sitt pikk pakk og reise til byen.
Hvorfor henger ikke vi økonomer oss på denne klagesangen? Vårt fag flagges jo heller ikke som NLHs satsingsområde; vi har flere studenter enn noen sinne (ca. 130 nye i høst!) og synes (som alle andre) at budsjettrammene burde ha vært videre. Vi sliter med å finne lesesalsplasser til våre studenter og kontorplasser til våre ansatte, vi har altfor få PCer, vi har skåret ned på bokkjøp osv.
Når vi ved IØS til tross for trangboddhet og budsjettrammer befinner oss utmerket ved en institusjon som definerer mat, miljø, bioteknologi og andre naturvitenskaper som sitt hovedprodukt, så har dette tre årsaker:
1. Vi stoler på egne krefter og bygger vår egen identitet i konkurranse med BI, NHH og andre institusjoner på vårt fagfelt. Vi drømmer oss på ingen måte verken til Sandvika eller Sandviken.
2. Ved siden av å drive med utdanning og forskning på et bredt felt i et nasjonalt og internasjonalt fagmiljø, ser vi utmerkede muligheter til å leve i fruktbar symbiose med en rekke andre fagmiljøer og vitenskapelige disipliner ved NLH. Vi driver også utdanning og forskning i økonomi, ressursforvaltning og administrasjon med en NLH-profil, - mot mat, miljø, biologiske produksjoner osv.
3. Vi har gjort oss selv så betydningsfulle gjennom vår FoU at vi trekker inn ganske store beløp utenfra som gjør at våre budsjettrammer bli mindre trange.
Jeg er sikker på at når Institutt for Landskapsplanlegging nå etablerer seg over 8-9.000 kvm i Høgskolens kanskje mest spennende bygning (Urbygningen), så vil man se mulighetene for å være en reell konkurrent til diverse institusjoner utenfor gjerdet – og i den forbindelse se mulighetene som ligger i å utnytte fagmiljøer innen bl.a. landbruk, miljøfag og naturvitenskaper (og for den saks skyld gjerne også økonomi)!
Ole Gjølberg
Oppdatert: 14.11.02
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: