Finanskrisen kan sammenlignes med et jordskjelv som utløste en Tsunami. En enorm flodbølge vasket ut noen av verdens største finansinstitusjoner. I denne kronikken tar professor Ole Gjølberg opp noen forklaringer på hvordan finanskrisen kunne skje.
Markedsverdien av virksomheter verden over ble redusert med mange tusen milliarder kroner, og dagens og alle framtidige generasjoner av nordmenn har tapt 600 milliarder kroner av sine investeringer i Oljefondet.
Ole Gjølberg
Foto: Reidun Aasheim
I ettertid har en rekke synsere stått fram og hevdet at de forutså finanskrisen, akkurat som en lang rekke personer alltid dukker opp etter et jordskjelv og påstår at de lenge hadde forutsett skjelvet. Faktum er at ikke et eneste menneske kan dokumentere at han/hun forutså det finansielle jordskjelvet som startet som en lokal (amerikansk) boliggjeldskrise. Selvsagt er det mange av oss som kan vise til utsagn de siste 10-20 årene om at vi vil få ”et krakk” (i hvert fall et tilbakeslag), at aksjekursene og eiendomsprisene vil gå ned. Men ingen var i stand til å forutse at ”justeringen” av aksje-, råvare- og eiendomspriser skulle bli så voldsom som det vi har sett siden 2007.
Etterpåklokskapens klare lys I ettertid ser vi en rekke enkle og greie forklaringer på det som har skjedd. La meg nevne noen.
Vi undervurderte hvor langt globaliseringen faktisk er kommet. Grådighet er trolig en del av menneskets natur, og inkompetanse er det neppe mulig å utrydde. Men for noen få år siden var det ingen som kunne forestille seg at norske komunepolitikere og rådmenn skulle kunne spille med hundrevis av millioner kroner i de internasjonale kapitalmarkedene. For noen år siden ville det at en fattig bonde i Alabama ikke klarte å betjene lånet sitt, vært et lokalt problem. Det at en del tusen fattige arbeidsløse amerikanere ga opp å betale renter og avdrag, ville i verste fall vært et amerikansk problem. Nå er slikt blitt et internasjonalt problem. Helt inn i Hattfjelldal.
Vi (økonomene, finansmarkedsaktørene) var ikke i stand til å se totaliteten i alle de kompliserte forsikringsinstrumentene som vi utviklet. Vi skjønte selvsagt at det var mye risiko i bl.a. de store amerikanske boliglånene, og vi forsøkte å redusere denne risikoen ved å pakke den inn sammen med ting vi trodde var mindre risikabelt. Det viste seg at mye av det vi trodde var mindre risikabelt, egentlig var beheftet med risiko som det var vanskelig å få øye på. Og ”porteføljerisikoen” var ikke slik vi hadde trodd. På 1800-tallet etablerte norske bønder gjensidige brannkasser. Dette var basert på den erfaring at ikke alle låver brenner samtidig, og når man sprer pengene i forsikringskassen i forskjellige plasseringer, så vil man ikke ha perfekt korrelasjon mellom plasseringene. Man følte seg forholdsvis trygg når man ikke la alle egg i samme kurv. Dette fungerte bra inntil en pyroman kom til bygda, eller til bunnen raste ut av alle kurvene samtidig.
Vi (økonomene og de fleste andre) undervurderte smitteeffekten av kollektiv optimisme. Forrige gang vi hadde noe som lignet på en (mye mindre) finanskrise, den gang dot.com-bobla sprakk rundt årtusenskiftet, var overoptimismen i hovedsak konsentrert til IT-sektoren. I 2007 var overoptimismen generell – i en lang rekke bransjer: Industri, skipsfart, handel, - og ikke minst innenfor energisektoren der bl.a. fornybar energi skulle bygges ut over alle grenser basert på forestillinger om at energipriser ville gå til himmels. Optimisme er en viktig drivkraft for framgang, og noen optimister skal gå overende. Slik må det være. Men når det blir for mange optimister på en gang, spredt over nesten alle bransjer og geografiske regioner, kan vi oppleve det samme som skjer i dyreriket når gode forhold har ført til altfor store populasjoner av mus og lemmen.
Til tross for meget avanserte matematiske modeller og enorme datamengder har det så langt ikke lykkes geologene å etablere gode modeller som predikerer når et jordskjelv vil inntreffe utover meget kortsiktige prognoser. Det samme gjelder økonomene. Men både geologene og økonomene kan i ettertid stort sett ganske greit forklare hvorfor det geologiske eller det finansielle jordskjelvet inntraff. Ut over dette bør geologene og økonomene vurdere hvilke forholdsregler som bør tas for å forhindre jordras og for å redusere konsekvensene av jordskjelv. Men fortsatt vil nok det å predikere (og ikke minst forhindre) jordskjelv være vanskelig. Selv for de mest avanserte geologer og økonomer.
