Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Handelshøgskolen ved UMB [Sidekart] [Kontakt] UMB School of Economics and Business
Tekststørrelse
om umb
utdanning
forskning
english
150 ÅR
1859 - 2009


Hovedsiden
- Ansatte
- Bulletinen

Ledige stillinger

Studier
Bachelor
- Samfunnsøkonomi
- Økonomi og administrasjon

Master
- Development and Natural Resource Economics
- Entreprenørskap og innovasjon
- Samfunnsøkonomi (Economics)
- Økonomi og administrasjon (Siviløkonom)

PhD program

Forskning
- Publikasjoner
- Prosjekter

Filosofi

Seminarer
- Forskningsseminarer
- PhD seminars
- Gjesteforelesninger

Nyhetsarkiv

English
Handelshøgskolen ved UMB

Fornybar energi: Perpetuum mobile?

Ole Gjølberg

Fornybar energi fra vindkraft og andre kilder er bokstavelig talt i vinden. Dette er ikke merkelig gitt de skremmende meldingene som kommer fra bl.a. FNs klimapanel.


Hvor mye olje går med til å lage kunstgjødselen til den soyaproduksjonen som skal danne grunnlaget for soyadiesel?
Hvor mye olje går med til å lage kunstgjødselen til den soyaproduksjonen som skal danne grunnlaget for soyadiesel? Foto: Håkon Sparre
Det er heller ikke merkelig at det i en slik situasjon dukker opp mange ”smarte” løsninger som ikke nødvendigvis er så smarte. Mange finner løsningen i hydrogen, – som helt klart er en veldig ren kilde når hydrogenet først er framskaffet. Biler som går på hydrogen, forurenser ikke. Men kjernespørsmålet er: Hvordan får man samlet hydrogenet (som det finnes tilnærmet uendelige mengder av)? Dersom hydrogenet framskaffes via for eksempel kull, er det ikke noen miljøgevinst dersom man ikke samtidig klarer å håndtere forurensningen i denne prosessen. Dersom hydrogenet framskaffes ved bruk av elektrisitet, må man spørre seg om hva denne elektrisiteten alternativt kunne ha vært benyttet til (og hvordan elektrisiteten ble produsert). Termodynamikkens og fysikkens lover gjelder fortsatt. Det kan synes som om enkelte ikke er klar over dette.

Og det kan synes som om enkelte ikke ser de økonomiske sammenhengene ved for eksempel å benytte soya eller mais til å lage drivstoff til biler. Hvor mye olje går med til å lage kunstgjødselen til den soyaproduksjonen som skal danne grunnlaget for soyadiesel? Hvilke effekter har det på matvarepriser at den rike verden skal drifte sin bilpark på soya, mais eller sukker? Hva det siste (sukker) angår: Dersom det er ønskelig å benytte mer sukker til drivstoff for biler, så har Brasil unektelig et meget godt argument for å få gjenopptatt WTO-forhandlingene og å få fjernet den rike verdens tollmurer mot deres sukker. Grovt anslått så kan Brasil produsere ”bensin” basert på sukker til halve prisen av det amerikanerne kan – og dermed til en brøkdel av prisen som biodrivstoff vil måtte kreve produsert i Norge.

Her er det mange interessante økonomisk-teknologiske utfordringer som IØR-ansatte griper både i sin undervisning og forskning.

Publisert: 18.04.07
Oppdatert: 30.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Handelshøgskolen ved UMB

Postboks 5003, 1432 Ås

Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: ior(at)umb.no

Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)

Relasjoner til saken

IØR Bulletinen april 2007

Emneord

- Energiøkonomi
- Forskning
- Innovasjon
- Miljøøkonomi
- Naturressurser
- Ressursøkonomi
- Teknologi
- Utdanning