| Navigasjon: Hovedside / Institutter / Handelshøyskolen ved UMB |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Gratis gjesteforelesning for videregående skoler
Lise ThoenVideregående skoler i Oslo, Østfold og Akershus har nå muligheten til å få en gratis gjesteforelesning om et aktuelt tema innen miljø, utvikling, samfunn eller økonomi.
Institutt for økonomi og ressursforvaltning har laget en forelesningsserie med aktuelle samfunnsfaglige og økonomiske problemstillinger, hvor innhold og presentasjon er spesielt tilpasset elever i den videregående skolen. Forelesningene blir holdt av vitenskapelig ansatte ved institutt for økonomi og ressursforvaltning. Foreleserne er både forskere og underviser bachelor- og masterstudenter ved UMB på det aktuelle fagområdet. Dermed er de som besøker skolene til daglig delaktig i samfunnsdebatten på det aktuelle fagområdet.
Skoler som besøker UMB kan også benytte seg av dette tilbudet og få en forelesning i våre lokaler på universitetet. Se www.umb.no
Disse forelesningene kan knyttes til en rekke fag i den videregående skolen og kan være spesielt aktuelt for elever og lærere i samfunnskunnskap eller i økonomifagene.
I læreplanen i samfunnskunnskap (2SK) for den videregående skolen er det lagt vekt på å gi elevene et bevisst forhold til ressursbruken i samfunnet og stimulere til debatt om hvordan produksjon, forbruk, ressursbruk og livsførsel påvirker miljøet og en bærekraftig utvikling. Delmål 4 i læreplanen sier at
”Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv”
Aktuelle temaer for forelesningene er:
Klima; Hvorfor rense hjemme når det er billigere å rense ute?
Vindmøller
Foto: Ingram Image library
Mye tyder på at kostnadene med å redusere klimagassutslippene i Norge er langt mer kostbart enn at dette skjer i en del andre land. Ved å opprette et internasjonalt marked for handel med klimagassutslipp vil reduksjonene i klimagassutslipp foregå til en samlet sett lavere kostnad for verdenssamfunnet. De midlene man sparer ved å velge den minst kostbare løysinga i forhold til mer kostbare løsninger, som f.eks. at alle land skal rense en viss prosentdel, kan man så bruke på andre samfunnsgagnlige formål (bedre skole, bedre helsevesen, tiltak for utvikling i U-landa osv.).
Hva er økonomi og hva dreier det seg om?
Per Gynt sa ” "Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet tidt originalest".
I økonomiundervisning har det lett for å bli til at man konsentrerer seg om metoder og analyseverkøy (det som elevene kaller "formler"). Det er viktig det også, men man må ikke la være å fokusere på "valg av alternativer" som utgangpunkt for økonomistyringen. God økonomistyring er avhengig av at det gjøres riktige valg, av hvem som gjør valgene, når valgene treffes, hvem velges det for og så videre.
”Aids, etikk og økonomi”; om nytteverdien av å medisinere i utviklingsland
HIV og Aids er et stort samfunnsproblem i mange fattige land, der mer enn 10% av befolkningen er smittet. Medisin er dyrt, og uten medisin dør folk som fluer. En kan sjølsagt regne på hva som ’lønner seg’ for samfunnet. Men da kommer en fort i store etiske konflikter. Hvem skal hjelpes, hvilke liv er ’verdt’ mest, og hvordan kan en betrakte økonomi-sida av slike epidemier? Med eksempler fra Sør Afrika, der myndighetene har nølt lenge med å sette i gang helsetiltak, vises noen av de de vanskelige valgene samfunnet står overfor.
”Pengene eller livet!”; om patent på medisin
Patent på medisin kan utløse at nye midler blir framstilt. Men patent gir produsenten enerett, og dermed presses prisen skyhøyt i været. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har gjennom sine avtaler beskyttelse av patent over hele verden. Dermed havner mange fattige som blir sjuke i en økonomisk dødscelle. Selv om medisinen finnes og er billig å lage, så gir patentet priser de ikke kan makte.
Hvordan virker patentsystemet på medisin, hvorfor kan en ikke bruke kjent kunnskap til å redde liv, og er det alternativer til å få fram nye medisiner? Kan økonomiske argumenter brukes for et bedre medisinsystem for verdens fattige?
”Tørst i slummen”; Om tilgang på vann i slumområder i utviklingsland
Kvinne som bærer vann.
Foto: Josie Teurlings
Opsjoner til næringslivsledere; Hva er det egentlig for noe, og hva er poenget?
Aviser, radio og TV har den siste tiden hatt store oppslag om ledere som får bonuser i form av "fete opsjoner". Hva er dette egentlig for noe? Hva er en opsjon? Hvorfor får ledere slike opsjoner? Hva er det som gjør at opsjonene av og til får slike fantastiske verdier? Er dette en fornuftig måte å lønne ledere på? Finnes det bedre alternativer enn opsjoner for å få gode ledere?
Oljemarkedene; Hva skjer med oljen etter at den er kommet opp fra bunnen av nordsjøen?
Norge er en stor oljeprodusent. Anslagsvis 3,2 mill. fat olje/gass pumpes hver eneste dag opp fra reservoarene utenfor norskekysten. Hvor mye er egentlig dette - og hva skjer med oljen og gassen etter at den er pumpet opp? Hvilke inntekter gir slike olje- og gassmengder - og hva benytter vi oljeinntektene våre til? Hvordan omsettes olje- og gass i markedene? Hvem er det som bestemmer at prisen på et fat olje skal være for eksempel 40 doller eller 60 dollar? Vil oljeprisen gå opp eller ned i årene som kommer? Er det fornuftig å pumpe opp olja nå - eller bør vi vente til prisen blir enda høyere? Skulle vi kanskje la olja ligge der den ligger? Hvilke konsekvenser vil i så fall dette ha for Norge?
Er din skole interessert i et av disse foredragene, ta kontakt med Lise Thoen på e-post lise.thoen(at)umb.no eller telefon 64965682 (64965700).
Urbygningen i vårflor
Foto: Håkon Sparre
Publisert: 01.01.08
Oppdatert: 29.12.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Handelshøyskolen ved UMB
Postboks 5003, 1432 Ås
Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: hh(at)umb.no
Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)
Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: hh(at)umb.no
Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)