I Norge er det én byråkrat per 21 bønder. Tallfestingen fra masterstudent Linda Klem ved Universitetet for miljø- og biovitenskap blir nå til egen sak i Stortinget.
Linda Klem følger i dag nøye med på utviklingen innen landbrukssektoren fra sin jobb som Utreder i Landbrukets utredningskontor.
Foto: Landbrukets Utredningskontor
Våren 2007 leverte Linda Klem sin masteroppgave innen landbrukspolitikk som en avslutning på sine mastergradsstudier i Økonomi og Ressursforvaltning (Samfunnsøkonomi). Lite ante hun om etterspillet og oppstyret som skulle følge i kjølvannet av hennes oppgave.
21 bønder per byråkrat Masteroppgaven besto i en kartlegging og registrering av et definert jordbruksbyråkrati i perioden 1965 til 2006. Tallene for dette jordbruksbyråkratiet ble testet opp mot forhold som; antall bønder, jordbrukets totalinntekt og ulike forvaltningsnivåer.
Undersøkelsen viser at hver byråkrat hadde ansvaret for 85 bønder i 1965, mens det samme tallet var 21 i 2006.
Resultatene fra oppgaven kom ikke som noen overraskelse på Linda Klem ”Landbruksbyråkratiet har hatt rykte på seg for å være stort og komplisert, noe mange av bøndene som brukere av dette byråkratiet er enige i. I tillegg har strengere krav til blant annet kontroll og rapporteringer ført til mer administrasjon og økt ressursbehov i forvaltningen.”
Byråkratiet øker i takt med statlige overføringer Byråkrattallet gjelder den gruppen av byråkrater som er direkte knyttet til jordbruksforvaltningen. Det vil si Landbruks og matdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunal landbruksforvaltning. Til sammenligning er det 17 elever per lærer i grunnskolen i skoleåret 2006-2007.
Linda Klem så også på utviklingen av overføringer til jordbruket via jordbruksavtalen. Analysen viste at når jordbrukets totalinntekt får en større andel fra statsbudsjettet, så øker byråkratiet. Selv om byråkratiet vokser er det på kommune og fylkesnivå en halvering av byråkrater de siste 15 årene, noe som betyr at det blir færre av de byråkrater som bonden kanskje har mest nytte av selv.
Egen sak i Stortinget
Resultatene fra masteroppgaven blir nå en egen sak i Stortinget
Foto: Håkon Sparre
Representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet kommenterer i Nationen den 15. januar at de ønsker en reduksjon i antall byråkrater for å sikre en størst mulig verdiskapning i jordbruket. De er forundret over at det er en student som har fremskaffet tallene som ministeren ikke vil legge fram, og krever at dette nå blir en egen sak i Stortinget.
Linda Klem var forberedt på at det kunne komme en del oppmerksomhet på resultatene fra oppgaven. ”Dette er tall som mange har etterspurt, men som aldri tidligere har vært tilgjengelig. Det har også gjort arbeidet med oppgaven spesielt spennende for meg”.
Inspirert av ministeren Høsten 2006 raste en debatt om antall landbruksbyråkrater i Nationen og Dagens Næringsliv. Politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet krevde opprydning i systemet, og at ministeren la tallene på bordet. Ministeren kunne ikke fremskaffe disse tallene, og det ga Linda Klem inspirasjon til å ta fatt på oppgaven. Så startet et omfattende gravearbeid med å finne tall fra alle deler av landbruksforvaltningen helt tilbake til 1965.
Etter at Nationen presenterte tallene fra undersøkelsen som førstesideoppslag den 14. januar i år, har det blitt stor interesse for masteroppgaven både blant byråkrater, bønder, journalister og politikere. Nå blir resultatene fra denne undersøkelsen tatt opp som egen sak i Stortinget.
