Mat- og klimamål kan forenes i u-land

Arild Angelsen

- Vi kan redusere den globale avskogingen og klimautslippene uten at dette går på bekostning av målet om å øke verdens matproduksjon og å brødfø verdens fattige, sier professor Arild Angelsen ved UMB.

- For utviklingslandene står nye jordbruksarealer etter avskogning for bare en liten brøkdel av den økte matproduksjonen, utdyper Angelsen, som er professor i økonomi ved Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i Ås.

Økt produksjon på eksisterende jordbruksarealer

Arild Angelsen Foto: Reidun Aasheim

- Jordbruksproduksjonen i utviklingsland har økt med 3,3 - 3,4 % hvert år de to siste tiårene. Samtidig har avskogningen økt jordbruksarealet med kun 0,3 % årlig, altså under 1/10 av produksjonsøkningen. Når en i tillegg vet at produksjonen i nyryddet mark ofte er lav og ikke bærekraftig, er det samlede bidraget fra avskoging godt under 1/10 av produksjonsøkningen, påpeker Angelsen. Nylig publiserte Angelsen en lengre artikkel om skogvern og jordbruksproduksjon i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science (PNAS).

Lavt konfliktnivå
- Selv om det kan være konflikter på lokalt nivå, synes konflikten mellom jordbruksproduksjon og matsikkerhet på den ene siden, og skogvern og reduserte utslipp av klimagasser mindre enn hva en ofte får inntrykk av i den offentlige debatten. Avskoging står i dag for omlag 15 % av de globale utslippene av klimagasser.
Etterspørselen etter matvarer er anslått å øke med 50% fram til 2050. Dette vil i hovedsak skje gjennom økte avlinger på eksisterende jordbruksarealer. Angelsen advarer imidlertid mot å tro at en intensivering gjennom ny teknologi og bedre driftsformer automatisk bidrar til økt skogvern.

Avskoging av akasietrær med invasjon av termitter Foto: Helge Skinnes

Men økt lønnsomhet gir konflikt
- Enkel matematikk tilsier at økte avlinger gjør det mulig å produsere samme mengde mat på mindre areal. Denne logikken er imidlertid for enkel og farlig for klimaet. Problemet – sett fra et vernesynspunkt – er at økte avlinger gjør jordbruksproduksjon mer lønnsom. En studie viser at en avlingsøkning i utviklingsland på 10 % reduserer jordbruksarealet med bare 1-2 %, og ikke 10 % slik man skulle tro. For bønder og kommersielle selskaper blir det mer lønnsomt å konvertere skog til jordbruk, slik at samlet produksjon øker. Forbedret jordbruksteknologi i skogområder er derfor ofte forbundet med økt avskoging. skriver Angelsen i PNAS artikkelen. Han legger til at mye av produksjonen heller ikke er til mat. For eksempel er den viktigste drivkraften bak avskogingen i Malaysia og Indonesia økt etterspørsel etter palmeolje for biodiesel.

Målrettet skogvern nødvendig
Han understreker imidlertid at forbedret teknologi og intensivering er nøkkelen til å øke matproduksjonen og å redusere fattigdom på landsbygda i utviklingsland, og at en 50 % produksjonsøkning de neste 40 årene er fullt mulig. Men, det gir ingen automatisk klimagevinst. Mer målrettede tiltak for skogvern er nødvendig, og kan i kombinasjon med en jordbrukssatsing både sikre at vi både brødfør verden de neste tiårene og reduserer utslippene fra avskoging, sier professor Arild Angelsen ved UMB.

Lenke til artikkelen
Angelsen, Arild. 2010. What policies are effective to reduce deforestation while enhancing production? PNAS, 107 (46): 19639–19644, November 16, 2010

Kontaktinformasjon
Arild Angelsen er professor i utviklings- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen ved UMB, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Ås. Han kan kontaktes på telefon 970 38 822 eller epost: arild.angelsen@umb.no.

Oppdatert: 09.12.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Handelshøgskolen ved UMB

Postboks 5003, 1432 Ås

Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: ior(at)umb.no

Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)

Emneord

- Forskning
- Miljø
- Miljøøkonomi
- Naturressurser