Miljøledelse og miljøregnskap

Elin Judit Straumsvåg

Det er viktig at miljøledelse forankres helt i toppen av organisasjonen. Der kan miljøledelse gjennomrisle visjon, mål- og strategiarbeidet og miljøregnskapet vil være verktøyet. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap tilbyr Institutt for økonomi og ressursforvaltning disse fagene for sine sivil- og samfunnsøkonomer, men de kan bakes inn i hvilket som helst studieprogram.

Miljøregnskap og miløjøledelse, sentrale begreper som er kommet for å bli mener Ståle Navrud Foto: Elin Judit Straumsvåg

En til to prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) må til for å redde verden fra klimatruslene. Det er store pengesummer det dreier seg om, og derfor må man gjøre det så kostnadseffektivt som mulig, sier førsteamanuensis Ståle Navrud ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det vil si - mest mulig miljø for minst mulig penger. Mange begreper brukes og sirkulerer i mediene og i dagligtalen. Men har vi alltid en felles forståelse for ordene vi slår rundt oss med? ‘Miljøregnskap’; hva ligger i begrepet?

Global, nasjonal og institusjonellHer får vi høre om globale regnskap og analyser. Klimagass er et godt og tydelig eksempel på et globalt problem. Verdenssamfunnet sett under ett må gripe fatt i denne problematikken hvis det skal monne og gagne.
På nasjonalt nivå må vi blant annet være oppmerksomme på at vekst i nasjonalt BNP forårsaker forurensing og uttapping av naturressurser. De grønne nasjonalregnskapene som man benytter mer og mer er korrigerte for endringer i miljøkvalitet (vann-,luft- og jordkvalitet) og tar høyde for endringer i naturressursmengden, forteller Navrud. FN har lagd en håndbok i grønne nasjonalregnskap, men det setter store krav til data og økonomisk verdsetting av miljø og naturressurser for å få det på plass.
Miljøregnskap i private bedrifter, statlig virksomhet og kommuner er også noe som kommer mer og mer. Ståle Navrud forteller at UMB i sin tid var en av ti utvalgte bedrifter til å delta i Grønn Stat. – Vi var et pilotprosjekt og først ute innen universitetssektoren, sier han. I dag skal alle offentlige virksomheter ha miljøregnskap.

Børs og katedral
Bedrifter skal maksimere sitt økonomiske overskudd, det må vi kunne være ærlige på sier økonomen. Navrud er like klar på at god inntjening og miljøvennlig produksjon ikke behøver å stå i opposisjon til hverandre. Tvert i mot. Både bedrifters krav til underleverandører og forbrukerens krav til varer og tjenester gjør det lønnsomt å tenke miljø. Og å tenke tidlig, stort og fort; det er nå man kan posisjonere seg i markedet. Springer forlag er et stort internasjonalt forlag. De satte krav til Norske Skog om miljøsertifisert papir. Navrud har flere eksempler, men vil heller poengtere UMBs fortrinn.
– Vi har fordelen av å undervise og forske innen teknikk, naturfagene og økonomi og i bredeste forstand. Kandidater fra UMB har for eksempel produsert programvare for miljøregnskap for kjøpesentre, utviklet retningslinjer og indikatorer for miljøregnskap for entreprenørbedrifter og Statsbygg, og gjort markedsundersøkelser for miljøsertifiseringorganet Miljøfyrtårn. Det er viktig at miljøledelse forankres helt i toppen av organisasjonen. Der kan miljøledelse gjennomrisle visjon, mål- og strategiarbeidet, og miljøregnskapet vil være verktøyet.

Tilrettelegging
Myndighetene må vise vei, hevder Ståle Navrud. Offentlig tilrettelegging og prisincentiver. Man skal imidlertid være oppmerksom på at i visse situasjoner kan prising virke mot sin hensikt, sier han, og nevner bøtene barnehagen tok i bruk, for å hindre at foreldrene hentet barna etter stengetid. Resultatet var ikke det forventede: det ble flere ‘forsentkomminger’.
Nå var det “lov” å hente sent, bare man betalte for det.Vi ser det samme i forbindelse med fartsbøter; vi kjøper oss fri. Prisincentiver bør derfor kombineres med andre virkemidler.
Et vellykket eksempel fra det offentlige er når myndighetene gjør det mulig å bruke fjernvarme. Forbrukeren nytter seg gjerne av miljøvennlig lavenergi hvis de får et alternativ til elektrisk oppvarming som er en høgenergi varme. – ‘Kjør mindre bil’. Det hjelper ikke hvis ikke myndighetene samtidig legger fram et alternativ til privatbilismen, sier Navrud.
Pantesystemer virker også positivt - de som kjøper produktet betaler en avgift, mens de som sørger for en miljøvennlig behandling av det får en subsidie. Enten det er flaskepant for forbrukeren, eller bedrifter som får tilbake penger etter endt miljøvennlig produksjon.

Livssyklus sertifisering
Flere og flere bedrifter inngår frivillige avtaler med staten, da de ser fordelene av å tilpasse seg tidlig, både rent økonomisk og for å få et godt miljøimage. Det betinger imidlertid at bedriftene i en bransje samarbeider godt og at de har mekanismer for å straffe de som ikke følger opp den frivillige avtalen med staten. Livssyklusanalyse på varer og tjenester er viktig. – Man må se på totalutslippene på en vare fra vugge til grav. Miljøsertifiseringsordningene tar høyde for dette. Gjennom miljøledelse og miljøregnskap kan både private og offentlige bedrifter bli mer økoeffektive, dvs. produsere mer, med mindre forurensende utslipp, sier Ståle Navrud. Institutt for økonomi og ressursforvaltning tilbyr i dag både ordinære kurs og etterutdanningskurs innen disse fagene.

Publisert: 04.06.07
Oppdatert: 30.12.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Handelshøyskolen ved UMB

Postboks 5003, 1432 Ås

Tlf.: 6496 5700 | Faks: 6496 5701 | E-post: hh(at)umb.no

Besøksadresse: Tårnbygningen, Christian Magnus Falsensvei 18 (Oversiktskart nr. 31)

Relasjoner til saken

Master i samfunnsøkonomi

Emneord

- Energiøkonomi
- Forskning
- Miljøledelse
- Miljøøkonomi
- Miljøregnskap
- Naturressurser
- Ressursøkonomi
- Samfunnsøkonomi
- Utdanning