Vi vet at gener har koder, men hva vil det si? Og hva er egentlig liv? Med filosofibriller på kan vi se vitenskapelige problemstillinger fra nye og annerledes innfallsvinkler.
Frode Kjosavik
Foto: Håkon Sparre
Førsteamanuensis i filosofi Frode Kjosavik ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning er opptatt av slike store vitenskapelige spørsmål og bruker filosofien for å se på grunnproblemer i blant annet biologi og matematikk. – Jeg ser på hva det vil si at det finnes en genetisk kode og om den genetiske informasjonen ligner på den som finnes i informasjonssystemer laget av oss mennesker, som for eksempel kodene i Morse-systemet. Dette er viktig å vite når vi skal avgjøre om genene står i en særstilling i forhold til miljøfaktorer som påvirker en organisme, sier Kjosavik.
Et annet stort spørsmål han har tatt for seg er hva liv egentlig er. Vi mennesker kjenner kun livet her på jorden, men er det noe mer der ute og kan det kalles liv? – Det kan jo være at det finnes livsformer som er helt annerledes andre steder i universet. Det kan tenkes at kunstige systemer, som for eksempel avanserte roboter, også kan sies å være levende i en viss forstand, sier Kjosavik.
Matematikk og litteratur Frode Kjosavik har også tatt et dypdykk ned i matematikkens verden for å se på hvordan matematikken gir oss ny innsikt og hva som er grunnlaget for at det finnes objektive strukturer som gjelder for alle. – Matematikere kan komme frem til samme struktur helt uavhengig av hverandre, mens to forfattere aldri skaper samme tekst eller romanfigur når de arbeider hver for seg. Dette sier litt om hvordan den matematiske verdenen er felles, akkurat som det finnes en felles fysisk verden, sier han.
Hjelper vitenskapene å høste frukter Kjosavik jobber tverrfaglig med filosofiske spørsmål ved å ta for seg problemer innenfor matematikk, biologi og samfunnsvitenskap. Og svarene kommer ikke over natten. Det kan ta lang tid fra en filosofisk tanke slår rot, til den modnes og får vitenskapelig betydning. – I treliknelsen til filosofen René Descartes er filosofi roten til all vitenskap. Grenene på treet er anvendte spesialvitenskaper. Fruktene på treet vokser aldri fra roten selv, men på grenene. Slik påvirker filosofien indirekte hvilke frukter som kan høstes fra de ulike vitenskapene. For eksempel bidrar filosofer i stor grad til diskusjonen rundt grunnleggende biologiske spørsmål som seleksjon, artsbegrepet og genetisk informasjon, sier han.
Ut blant verdens beste tenkere Kjosavik har gjort seg internasjonalt bemerket med sin forskning og synes det er fint å bli nominert til Forskningsprisen. – Det er alltid hyggelig at det en gjør blir lagt merke til og verdsatt. Fremover skal jeg forske videre på blant annet matematikkens og biologiens grunnlag ved Harvard og Stanford. Der skal jeg ha diskusjoner med noen av verdens fremste forskere innenfor disse områdene, sier Frode Kjosavik.
