Doktorgrad om antioksidanter

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Torsdag den 25. november forsvarte Cand. Scient. Anne Berit Wold sin doktoravhandling om antioksidanter i tomat og kål.

“Antioxidant activity in tomato (Lycopersicon esculentum Mill.) and cabbage (Brassica oleracea L.), and the content of individual glucosinolates in cabbage. Effects of maturity, fertilisation, and storage conditions ” (Antioksidantaktivitet i tomat og kål, og innhold av individuelle glukosinolater i kål. Effekt av utviklingstrinn, gjødsling og lagringsforhold). Hun vil først forelese over oppgitt emne: ”Helsefremmende effekter av frukt og grønnsaker. Skyldes effektene især antioksydanter eller kan de forklares ved forekomst av andre bioaktive stoffer?” og orienterte om sitt arbeid.

Veiledere:
Veiledere for doktorgradsstudiet har vært førsteamanuensis Halvard Baugerød, Institutt for plante- og miljøvitenskap, NLH, og førsteamanuensis Erlend Hvattum, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.

Sensurkomite:
Sensurkomiteen som har vurdert avhandlingen, er:

Forskningsleder Lars Porskjær Chrinstensen, Danmarks Jordbruksforskning, Forskningscenter Årslev, Danmark,
Dr. scient. Rune Slimestad, Plantchem, Sandnes, Norge og
professor Tore Bjor, Institutt for plante- og miljøvitenskap, NLH.

Anne-Berit Wold:
Cand. Scient Anne-Berit Wold har vært doktorgradsstudent ved NLH siden januar 2000. Fra før har hun hovedfag i botanikk, studieretning cellebiologi, fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Litt om temaet:
Det har lenge vært akseptert at et høyt innhold av frukt og grønnsaker i kosten gir lavere forekomst av ulike typer kreft samt redusert risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer. Dette er sykdommer som antas å oppstå som en følge av akkumulering av skader forårsaket av frie radikaler. Frie radikaler er forbindelser som har ett eller flere uparede elektroner. Disse forbindelsene er svært reaktive og reagere lett med proteiner, karbohydrater, fett og DNA-molekyler. Frie radikaler kan starte kjedereaksjoner der de stjeler elektroner fra andre forbindelser og dermed skape en ny radikal som kan reagere med nye forbindelser og gi nye frie radikaler. I frukt og grønnsaker finnes det bioaktive stoffer kalt antioksidanter. Antioksidanter virker ved at de gir fra seg et elektron til den frie radikalen som dermed nøytraliseres og derfor ikke er reaktiv lengre. Stoffer som bidrar til denne forsvarsmekanismen er et vidt spekter av kjemiske forbindelser som karotenoider, flavonoider, vitamin C, vitamin E og fenolforbindelser. De er vanligvis relatert til plantepigmenter som gir farger som gul, oransje, rød, grønn, blå og fiolett. En beskyttende effekt har også glukosinolater som blant annet finnes i ulike kålvekster. Det er glukosinolater som gir kål den karakteristiske lukten. Denne gruppen stoffer påviker aktiviteten til enzymer som er involvert i kroppens forsvar mot kreftfremkallende stoffer. Innholdet av disse stoffene vil variere mellom ulike typer og sorter frukt og grønnsaker. Innholdet vil også kunne påvirkes av miljøfaktorer, dyrkingsforhold, alderen på produktet og lagringsforhold.

I sin doktorgradsavhandling har Anne-Berit Wold sett på virkningen av modningsgrad og gjødsling på antioksidantaktiviteten i tomater og hvordan lagringsatmosfære påvirker antioksidantaktiviteten i kål. Hun har også sett på innholdet av glukosinolater i kål høstet til forskjellig tid og hvilken effekt svovel- og nitrogengjødsling har på glukosinolater.

Det viste seg at røde tomater inneholder mer antioxidanter enn grønne tomater, og det var ingen forskjell på innholdet av antioxidanter i tomater modnet på planten og tomater høstet grønne og ettermodnet. Innhold av antioksidanter i tomat ble ikke påvirket av gjødsling. Cherry tomat inneholdt mer antioxidanter enn større tomater. Rødkål hadde høyere antioksidantaktivitet enn hvitkål og savoykål. Lagringsforhold som temperatur og atmosfære hadde ingen entydig effekt på antioksidantaktiviteten i kål og innholdet av antioksidanter holdt seg stabilt gjennom hele lagringsperioden. Glukosinolatinnholdet i hvitkål varierte med tidspunkt for høsting, det vil si alderen på kålhodet når det ble høstet. Svovel og nitrogen gjødsling hadde ingen effekt på individuelle glukosinolater i hvit hodekål.

Anne-Berit Wold. 2004. Antioxidant activity in tomato (Lycopersicon esculentum Mill.) and cabbage (Brassica oleracea L.), and the content of individual glucosinolates in cabbage. Effects of maturity, fertilisation, and storage conditions. Doctor Scientiarum Thesis 2004:29. Agricultural University of Norway. ISBN: 82-575-0614-1, ISSN: 0802-3220

Oppdatert: 02.02.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Relasjoner til saken

Abstract

Sammendrag