Doktorgrad om klimaendringer og drikkevannskvalitet

Even Bratberg

Fredag 23. mai forsvarte Ståle Haaland sin PhD – grad. Avhandlingens tittel er: Effekter av nedbør på avrenning av løst organisk materiale

Ståle Haaland har med sin doktorgrad bidratt til mer kunnskap de faktorer som påvirker drikkevannskvaliteten. Foto: Even Bratberg

engelsk tittel er:

The effects of precipitation on runoff of dissolved organic matter
- With emphasis on studies from southern Norway.

- Med vekt på studier fra Sør-Norge.

Emne for forelesning:
Extreme weather in the future climate – implications for freshwater quality

Merk tid og sted: Fredag 23. mai kl. 10:15 i Steinar Skjeseths auditorium, Jordfagbygningen/Saghellinga (J106)

Veiledere:
Hovedveileder Prof. Gunnhild Riise
Medveileder Prof. Jan Mulder
Medveileder Dr. Richard Wright

Bedømmelseskomité:
Dr. Pirkko Kortelainen, Finnish Environment Institute
Prof. Kevin Bishop, Swedish University of Agricultural Sciences
Prof. Trine Sogn, Norwegian University of Life Sciences

Nedbør
Doktorgraden til Ståle Haaland handler i hovedsak om hvordan nedbør påvirker avrenning og drikkevann. Klimaendringen kan gi en rekker nye utfordringer som vil påvirke vår hverdag. Vi vet likevel lite om konsekvenser og eventuelle dominoeffekter som kan oppstå. Derfor er forskning på dette området svært viktig.

Endret klima
I sitt doktorgradsstudium har Ståle Haaland sett på endringen i utvasking av organsk materiale (humus) til bekker, elver og innsjøer som kan skje ved et klima med økt nedbør. Feltstudiet har foregått i Sør Norge, i Storgama nær Treungen. - Vi har sett på forskjellen på avrenning fra ulike vegetasjons- og jordtyper, forteller Haaland. I tillegg har de også undersøkt hvor mye av det totale organiske materiale i jorda som faktisk er tilgjengelig for utvasking. - Dette er et område det er forholdsvis lite kunnskap om. Vi fant ut at kun en veldig liten del av det totale humusinnholdet i jorden kan vaskes ut til enhver tid, men denne andelen regenereres forholdsvis hurtig i jorda slik at det innen få dager står et nytt lager med humus klart til å bli vasket ut med neste regnskyll.

Drikkevannet
En annen del av forskningen var å se på langtidsutviklingen av farge på vannet i norske innsjøer. Fargen kan sees som mål på humusinnholdet i vannet og han har spesielt sett på vannkvaliteten i Elvåga i Østmarka, som bl.a. er drikkevannet til Ski kommune. – Her fant vi klare sammenhenger med naturlige variasjoner av sjøsalter i nedbøren, tilbakegangen av sur nedbør og utvaskingen av humusstoffer fra jorda, forteller Haaland. – Det er spesielt sulfatinnholdet i nedbøren som har gått kraftig tilbake de siste tiårene og har ført til at humusen blir mer vannløselig og transporteres i høyere konsentrasjoner enn før til innsjøer. Mengden nedbør er også viktig, og klimaendinger med økt nedbør vil kunne gi drikkvann med mer humusfarge.

Internasjonal standard
Det har vært intens internasjonal forskning på fagfeltet som Ståle Haaland har jobbet med i sitt doktorgradsarbeid, bl.a. har store internasjonale forskningsgrupper kommet frem til samme teori om fagerøkningen i vann som ham. Han har også på grunnlag av forskningen sin vært med på å skrive forslag til en ny internasjonal standard (ISO) for måling av farge i vann.

Ståle Haaland (37) er fra Flateby i Enebakk, men bor nå i Ås. Han har eksamen fra faggruppen for hydrologi og limnologi ved institutt for plante og miljøvitenskap (IPM), ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fra 2002, og har også studert ved Lincoln University på New Zealand. Doktorgradsstudiet ble påbegynt i 2003 med støtte fra Norges Forskningsråd. Første april i år ble han ansatt hos Bioforsk der han skal fortsette med vannforskning fremover.

Even Bratberg

Publisert: 02.08.08
Oppdatert: 22.04.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01


E-post: ipm@umb.no

Relasjoner til saken

Tidligere artikkel om Ståle Haalands doktorgradsarbeid