Doktorgrad om meitemark og radioaktiv stråling.

Even Bratberg

Vi utsettes for ulike former for stråling og både planter og dyr kan skades av dette. Historisk sett har likevel strålevern hovedsakelig fokusert på retningslinjer og tiltak for å beskytte mennesker mot skadelige effekter av stråling.

Turid Hertel-Aas har bidratt med basisdata som er nyttet av Den internasjonale strålevernskommisjonen (ICRP). Foto: Even Bratberg

For å vurdere konsekvenser og risiko som radioaktiv stråling har for miljøet, trenger vi mer kunnskap om forskjellige arters strålefølsomhet. Et viktig bidrag til dette er doktorgradsforskningen (PhD) til Turid Hertel-Aas, som har tittelen:

”Effekter av ioniserende stråling på meitemark (Eisenia fetida) i et økologisk risikovurderingsperspektiv”

Hvorfor meitemark?
Meitemark har en sentral rolle i å bevare jordas fruktbarhet og i tillegg utgjør de en viktig matkilde for fugler og dyr i det jordbaserte økosystemet. Etter atomulykker på land vil det meste av den radioaktive forurensningen til slutt havne i jorda, og meitemarken kan derfor bli utsatt for mer radioaktivitet enn mange andre arter.

Den internasjonale strålevernskommisjonen (ICRP) har derfor inkludert meitemark i sitt risikovurderingssystem. I doktorgradsarbeidet har Turid Hertel-Aas studert effekten av kontinuerlig bestråling av meitemark i to generasjoner, ved strålenivåer som kan forekomme i naturen ved lav til middels radioaktiv forurensning og ved høye nivåer som kan forventes etter alvorlige atomulykker.

Stråledoser
Resultatene fra studiene viste at meitemark tåler mye mer stråling enn pattedyr og oss mennesker. Studiene viste ingen negative effekter på vekst, kjønnsmodning og dødelighet. Derimot en kraftig reduksjon av formeringsevnen, men først etter stråledoser som er høye sammenliknet med de fleste eksponeringssituasjoner i naturen.

En del av studiene gikk også ut på å etablere metoder for å studere DNA-skader fra stråling på hannlige kjønnsceller hos meitemarken. Dette har særlig interesse siden det nylig er vist at økning i visse typer DNA-skader i menneskenes kjønnscellene har sammenheng med redusert formeringsevne hos oss. Det er stort behov for mer kunnskap om hvordan langtidseksponering for lavere strålingsdoser påvirker planter og dyr, og dette doktorgradsarbeidet vil bidra sterkt til dette.

Turid Hertel-Aas (39) som er fra Nesodden, tok sin master ved Biologisk institutt, UiO i 2000. Hun er ansatt som forsker og doktorgradsstipendiat ved Institutt for plante- og miljøvitenskap på UMB med økonomisk støtte fra Statens Strålevern, Norges forskningsråd, samt EU-prosjektene ERICA og PROTECT. Hovedveilederen hennes har vært prof. Deborah Oughton fra IMP og som medveiledere Brit Salbu (IPM), Alicja Jaworska (Statens strålevern) og Gunnar Brunborg fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Publisert: 05.10.11
Oppdatert: 19.10.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no