Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Plante- og miljøvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Plant and Environmental Sciences
Tekststørrelse
om umb
utdanning
forskning
english
150 ÅR
1859 - 2009

IPM
Hovedsiden

Om instituttet
Ledelse
Ansatte

Studietilbudet ved IPM

Student ved IPM

Forskning
Faggruppene
Doktorgrader
Publikasjoner

Isotoplaboratoriet


Plante- og miljøvitenskap

Doktorgrad om plantevernmidler og miljørisiko

ipm

I tillegg til å bekjempe skadeinsekter, sopp og ugras, vil bruk av plantevernmidler også ha en viss negativ effekt på jordas nytteorganismer.


Kunnskap om hvordan slike organiske forbindelser oppfører seg i jorda og hvilken skade de kan forårsake, er viktig for å kunne vurdere miljørisiko. Dette belyser Thomas Hartnik i doktorgradsarbeidet sitt (PhD).
Thomas Hartnik har i sitt doktorgradsarbeid utviklet metoder for en mer presis måling av miljørisiko ved bruk av plantevernmidler, metoder som kan få stor betydning i ulike forurensningssaker.
Thomas Hartnik har i sitt doktorgradsarbeid utviklet metoder for en mer presis måling av miljørisiko ved bruk av plantevernmidler, metoder som kan få stor betydning i ulike forurensningssaker. Foto: Even Bratberg
Måler giftigheten

Plantevernmidler og andre organiske kjemikaler vil når de tilføres jord, enten bli vasket ut igjen eller de blir mer eller mindre fast bundet til jordpartikler. I doktorarbeidet sitt har Thomas Hartnik belyst sammenhengen mellom bindingen i jord, opptak i levende organismer og gifteffekten for de to plantevernmidlene alfa-cypermetrin og klorfenvinfos. Samtidig ble det utviklet kjemiske metoder som måler den andelen i jord som er tilgjengelig og dermed potensielt giftig for jordboene organismer. Slike målinger er viktig fordi plantevernmidler og andre kjemikalier oppfører seg forskjellig i ulike jordtyper. Han har også undersøkt hvordan kjemikaliene omdannes i levende organismer. Nedbrytingsmåten (metabolisme) er viktig, da dette påvirker giftigheten av midlene - og kan samtidig forklare hvorfor giftigheten varierer for ulike organismer.

Praktisk nytte
Metodene som er utviklet i forbindelse med denne doktorgraden kan også få stor betydning for det generelle miljøarbeidet rundt om i landet. Metoden kan brukes til å måle i hvilken grad jord- og vannlevende organsimer kan ta opp organiske miljøgifter. På den måten kan man vurdere miljørisikoen på en mer presis måte. I dagens system for vurdering av miljørisiko måles totalkonsentrasjon av miljøgifter i jorda. Ved å ta i bruk metoden utviklet i doktorgradsarbeidet kan man forbedre grunnlaget for beslutninger i ulike forurensningssaker.

Thomas Hartnik (41) har sin mastergrad fra Technische Universitet i Berlin i 1996. I 2003 begynte han som doktorgradsstipendiat ved Bioforsk. I stipendiatsperioden har han også hatt et halvt års studieopphold ved Danmarks Miljøundersøkelse i Silkeborg og ett år ved Institute for Risk Assessment Sciences ved Utrecht Universitet i Nederland. Etter avsluttet doktorgrad skal han fortsette ved Bioforsk med denne viktige forskningen på miljøgifter.





Publisert: 17.09.08
Oppdatert: 20.04.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås                       
    
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01        
  
Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15


E-post: ipm@umb.no

Relasjoner til saken

Thomas U. Hartnik - PhD-graden - Forelesning og Disputas. Plantevernmidler og miljørisiko.

Onsdag 24. september 2008 kl.12.15 i Auditoriet SKP.

Avhandlingens tittel:
Time-dependent bioavailability and toxicity of non-ionic pesticides in soil. Emne for forelesning: Sorption of non-polar chemicals in soils and sediments, and the role of freely dissolved concentrations for their toxicity and bio-concentration

Veiledere:
Prof. Gunnhild Riise, UMB/IPM
Dr. John Jensen, Danmarks Miljøundersøkelse, Århus University
Prof. Deborah H. Oughton, UMB/IPM.

Bedømmelseskomitè:
Prof. Jussi Kukkonen, University of Joensuu, Finland.
Dr. Philipp Mayer, University of Aarhus, Denmark.
Dr. Lindis Skipperud, UMB/IPM