Rosenrot finnes viltvoksende i hele Norden og er kalt Nordens ginseng på grunn av de mange helsebringende effekter som planten er blitt kjent for. Men variasjon og innhold av ulike bioaktive stoffer har vært lite kjent.
Doktorgradsarbeidet til Abdelhameed Elameen har gått ut på å kartlegge den genetiske variasjonen hos to modellplanter, rosenrot og søtpotet. Avhandlingen har tittelen: ”Fenotypisk og molekylær diversitet i klonsamlinger av rosenrot (Rhodiola rosea L.) og søtpotet (Ipomoea batatas)”.
Rosenrot vokser over hele landet fra kysten til høgfjellet. Bildet er fra Kongsvold på Dovrefjell.
Foto: Even Bratberg
Innsamling av kloner. Rosenrot er enflerårig plante som blir 10 – 25 cm høy og vokser i tette tuer. Den har en tykk jordstengel som dufter rose når den deles. Undersøkelsen baserer seg på en innsamling av rosenrotplanter fra ulike steder i landet, fra kyst, fjell og innland. Tiltaket ble gjort av Bioforsk Øst bl.a. gjennom et naturprogram på radio, og fikk stor oppslutning og spredning. Karakteriseringen av 95 av disse ulike klonene hadde som tilleggsmålsetning å identifisere kommersielt verdifulle individer. Søtpotet fra Tanzania var også med som modellplante i dette doktorgradsarbeidet, en art som allerede har en lang tradisjon som en vegetativt formert matplante.
Stor variasjon. Undersøkelser viste stor genetisk variasjon mellom klonene og det kunne være forbausende stor genetisk ulikhet mellom kloner fra samme område. Likeledes varierte innholdet av bioaktive stoffer på samme måte. Alle de fem mest kjente bioaktive stoffene fantes i alle klonene, men enkelte kloner inneholdt betraktelig høyere mengder rosavin, rosin og salidrosid enn det som tidligere er funnet hos rosenrot, noe som kan vise seg å ha stor farmakologisk verdi. – Den store variasjonen en fant både genetisk og i innhold av bioaktive innholdsstoffer, bør
Abdelhameed Elameen har undersøkt genetisk variasjon hos rosenrot, en planteart som har vært brukt i folkemedisinen i mange land.
Foto: Even Bratberg
være ent godt utgangspunkt for et foredlingsprogram i rosenrot, mener Abdelhameed Elameen.
Abdelhameed Elameen (46) har en meget internasjonal bakgrunn. Han er født i Sudan, har BSc i plantevitenskap fra universitetet i Alexandria i 1997 og Master fra UMB i 2000. Han er nå bosatt i Norge hvor han er forsker ved Bioforsk Plantehelse med genetisk diversitet, genetikk og bioteknologi som spesialområder. Han begynte som doktorstipendiat i 2005 med prof. Odd Arne Rognli, UMB og forskningssjef Sonja Klemsdal, Bioforsk som veiledere.
Abdelhameed Elameen – PhD-graden – Forelesning og Disputas 11. desember 2009
Avhandlingens norske tittel Fenotypisk og molekylær diversitet i klonsamlinger av rosenrot (Rhodiolarosea L.) og søt potet (Ipomoea batatas (L.) Lam)
English title of the thesis: Phenotypic and molecular diversity of clonal germplasm collections of roseroot(Rhodiola rosea L.) and sweet potato (Ipomoea batatas (L.) Lam))
Emne for forelesning: The impact of domestication on genetic diversity in vegetatively propagated crop species
Veiledere: Professor Odd Arne Rognli Forskningssjef Sonja Sletner Klemsdal Forsker Siri Fjellheim Bedømmelseskomité: Dr. Robert Koebner Prof. Bjørn Ivar Honne Ass. Prof. Anne Kjersti Uhlen
Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbygningen.
