Fredag den 21. november disputerte Hans Joachim Rosenfeld. Avhandlingens tittel var: Sensory, Chemical and Morphological Changes in Carrots (Daucus carota L.) as Influenced by Climatic Factors.
Bedømmelses komitéen består av: Dr. Laurence R. Benjamin, Rothhamsted Research, Harpenden, UK Prof. Dr. Per M. Bruun Brockhoff, KVL, DK Prof. Dr. Tomas Isaksson, NLH (leder)
Doktorandens bakgrunn Doktoranden Hans Joachim Rosenfeld er født i Jena i Tyskland og kom til Norge i ung alder. Han har tatt artium ved Rogaland offentlig Landsgymnas, Bryne, gått på gartnerskole ved Statens Gartnerskole Dømmesmoen, Grimstad og studert hagebruk ved NLH. Fra NLH ble han uteksaminert som Cand. Agric. i 1971. Fra 1972 til 2001 var han forskningsassistent ved Institutt for grønnsakdyrking (1972 - 1975) og Kjemisk analyselaboratorium (1976 -1979). I 1979 ble han ansatt som forsker ved Matforsk (1979 - 2001) der han i mars 2001 ble senior forsker. Ved siden av dette har han siden 1976 drevet en liten grønnsaksbedrift sammen med sin kone og hovedsakelig dyrket salat, tomat, sopp og i det siste også vindruer og mange forskjellige tropiske og subtropiske planter.
Rosenfelt har deltatt på møter og kongresser i inn- og utland og har en lang liste med publikasjoner .
Kort omtale om avhandlingen Rosenfelds avhandling handler om hvordan lys som daglengde og lysintensitet og temperatur virker inn på gulrot og forandrer på de sensoriske, kjemiske og morfologiske egenskapene. Han har bl.a. dyrket gulrøtter ved høy temperatur (18 og 21°C) og funnet at de hadde sterkere farge, mer bittersmak, grønn smak, terpén smak og jordsmak, de var hardere, mer tørrstoffrike og hadde høyere sukker- og karoten innhold enn gulrøtter som ble dyrket ved lav temperatur. Ved lav dyrkingstemperatur (9 og 12°C) var gulrøttene sprøere, søtere og mer syrlige enn ved høy dyrkingstemperatur. Temperaturen var den viktigste faktoren for sensoriske egenskaper og kjemiske innholdsstoffer, mens lyset var viktigst for fysiske egenskaper som rotvekt, -lengde og –diameter. Vil gulrøtter dyrket i plasthus og på friland i Nord- og Sør-Norge være forskjellige? Forsøkene viste at gulrøtter dyrket i nord var søtere og sprøere enn de som var dyrket i sør, mens de i Sør-Norge hadde sterkere farge, mer bitter- og terpénsmak og inneholdt mer tørrstoff og sukker enn de som var dyrket i nord.
Innhold av terpéner i gulrot økte når dyrkingstemperaturen var høy i motsetning til låg dyrkingstemperatur. Det ble funnet høy positiv korrelasjon mellom a-terpinén, b-myrcén, trans-caryophyllén, farnesén, a-humulén og de sensoriske egenskapene terpensmak, grønnsmak, jordsmak, bittersmak og ettersmak. Disse terpénene er høyst sannsynlig ansvarlige for blokkering av søtsmak på tunga, slik at gulrøttene oppfattes som bittre og lite velsmakende, selv om de har et høyt sukkerinnhold.
Gulrota ble analysert for terpéner, sukker og sensoriske egenskaper for å styrke teorien om at terpénene blokkerer søtmak. Den midterste og nederste delen av rota viste seg å være søtere enn den øverste delen, selv om den øverste delen inneholdt mest sukker, men også mest terpener.
Fjerning terpéner fra gulrota ved hjelp av frysing og tining førte til økt søtsmak. Terpéninnholdet i fryste/tinte røtter var lavere enn i ubehandlede, mens sukkerinnholdet var uforandret. Forsøkene synes å kunne dokumentere at et høyt terpéninnhold kan blokkere søtsmak i gulrot.
