Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Plante- og miljøvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Plant and Environmental Sciences
Tekststørrelse.


IPM
Hovedsiden

Om instituttet
Ledelse
Ansatte

Studietilbudet ved IPM

Student ved IPM

Forskning
Faggruppene
Doktorgrader
Publikasjoner

Isotoplaboratoriet

Følg oss på Facebook
Plante- og miljøvitenskap

Fire fikk 50 000 til matforskning

Trond Magnus Vaaga-Dyrseth

Fire UMB-studenter har også i år mottatt stipender på 50 000 kroner hver for mastergradsprosjekter innen mat- og planteproduksjon. Tre av de dyktige studentene studerer ved IPM.


Masterstudenter ved UMB kan hvert år kan søke om stipendet på totalt 200 000 kroner. Stipendordningen ble etablert i 2010 og støtten blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagområder.

Bærekraftig produksjon
Ordningen er et samarbeid mellom UMB og Yara Norge. Selskapet ønsker gjennom stipendet å stimulere studentenes fokus på økt norsk matproduksjon, basert på norske matvarer.

-I 2030 vil vi være seks millioner nordmenn. Dersom vi ønsker å spise like mye norske landbruksvarer som vi gjør i dag, må jordbruksproduksjonen økes med 20 %. Samtidig er det viktig for Yara å være med på å stimulere til forskning mot mer bærekraftig norsk matproduksjon, og til å heve kvaliteten på norsk mat, sier Anders Rognlien i Yara Norge om ordningen.

Tre av studentene som har fått et solid tilskudd til prosjektbudsjettene sine i år er studenter ved Master i Plantevitenskap ved IPM. Den fjerde tilhører Master i Matvitenskap – mat og helse ved IKBM.

Moderne jordbruk
 Hans Håkon Helmen studerer bruken av Yara N-sensoren. Foto: privat
Hans Håkon Helmen studerer bruken av Yara N-sensoren. Foto: privat

Hans Håkon Helmen undersøker i sin oppgave i plantevitenskap anvendelsen og funksjonaliteten til hjelpemiddelet "Yara N-sensor". Dette systemet blir stadig mer aktuelt i moderne jordbruk, også her i Norge.

Han forklarer at N-sensoren først og fremst sørger for smartere gjødsling av nitrogen, noe som resulterer i redusert miljøbelastning, samtidig som plantekulturens avling og kvalitet øker. Dette skjer ved at både gjødselmengde og sprøytemiddeldose tilpasses det varierende behovet som eksisterer innen plantekulturen på et jorde.

Systemet registrerer plantenes klorofyllinnhold og biomasse gjennom plantestandens lysrefleksjon, og anslår behovet for nitrogen og sprøytemidler på grunnlag av dette. Systemets funksjonalitet varierer imidlertid avhengig av den skiftende lyskvaliteten i løpet av en dag. Denne variasjonen i funksjonalitet undersøkes og kartlegges i Hans Håkons oppgave.

- Stipendet fra Yara har for min del gitt meg flere muligheter under forsøksgjennomføringen, og har vært en viktig motivasjonsfaktor for å skrive en god oppgave. Tusen takk til Yara Norge, sier Hans Håkon.

Jordpakking og kvalitet
Utgangspunktet for masteroppgaven til Tove Sundgren er at jordpakking etter bruk av tunge kjøretøy vil
 Tove Sundgren studerer jordpakking. Foto: privat
Tove Sundgren studerer jordpakking. Foto: privat
resultere i utilstrekkelige avlinger med redusert kvalitet. Økt nitrogengjødsling kan kompensere for jordpakking, men resulterer i økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Formålet med oppgaven til IPM-studenten er å undersøke utnyttelseskapasiteten av nitrogen ved ulike pakkingsgrader. Hun ser også på hvordan kvaliteten påvirkes ved ulike grader av pakking og gjødsling.

-Yara-stipendet har muliggjort at analyser som jeg ellers ikke hadde hatt tid til kan bli gjort, da jeg bruker deler av stipendet til dette formålet, sier Tove.

Tove får også mulighet til å reise til Helsingfors på jordpakkingsseminar for noen av pengene, og gleder seg stort til å delta der.

Fosfor i dyrket jord
Problemstilingen til Jan frode Vedvik ved IPM er hvordan gjødsling med fosfor over lang tid har påvirket
 Jan Frode Vedvik studerer fosforgjødsling. Foto: privat
Jan Frode Vedvik studerer fosforgjødsling. Foto: privat
innholdet av ulike fosforfraksjoner i dyrka jord. Han ser også på hvordan gjødslingsmengdene har påvirket opptaket av fosfor i plantene.

-Det er fortsatt begrenset hva vi vet om hva jorda selv kan bidra med av fosfor, spesielt i en stressituasjon der gjødsel er begrenset. Vi vet også lite om hvor mye og hvor raskt et overskudd av gjødselfosfor gjøres utilgjengelig for planter, forklarer han.

Resultatene i oppgaven er knyttet til to langtidsforsøk som ble startet i 1966. Ett av forsøkene er fortsatt i drift ved UMB. Kunnskapen fra disse resultatene vil kunne bidra til framtidig tolkning av jordprøver i forhold til gjødsling. Resultatene vil også øke vår kunnskap om dagens gjødslingsprinsipp, balansegjødsling, gir akseptabelt avlingsnivå og kvalitet.

-Stipendet kommer godt med i finansieringen av analyser av jord og planteprøver. Yara har også stilt sine laboratorietjenester til disposisjon til en redusert pris, avslutter Jan Frode fornøyd.

Giftstoffer i havre
Masteroppgaven til Christin Anstensrud dreier seg om ulike Fusarium-arter i havre og giftstoffer disse
 Christin Anstensrud studerer giftstoffer i havre. Foto: privat
Christin Anstensrud studerer giftstoffer i havre. Foto: privat
artene kan produsere. Hun har bakgrunn i bioteknologi og tar master i Matvitenskap – mat og helse ved IKBM. Oppgaven skriver hun ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

-Fusarium er sopp som produserer giftstoffer, såkalte mykotoksiner, og i enkelte år kan mengden av slike mykotoksiner i noen bestemte kornpartier være så høyt at det kan være skadelig å bruke dette kornet både til mat og dyrefôr, forklarer Christin.

I oppgaven undersøker hun genuttrykket hos soppen under infeksjon av havre. Målet er å undersøke når genene som trengs for toksinproduksjon er aktive, og om ulike arter av Fusarium interagerer og påvirker produksjon av mykotoksiner hos hverandre. Christin ser også på helseeffekter av Fusarium-toksiner i oppgaven.

-Med et slikt stipend har jeg for eksempel mulighet til å dra på spennende konferanser som er relevante for masteroppgaven. Det er et veldig flott tilbud som jeg er takknemlig for å ha mottatt, sier hun begeistret.

Fremme rekruttering
Formålet med stipendet er å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og relaterte fagområder ved UMB. Stipendet skal tildeles studenter som arbeider med sin mastergrad innen Plantevitenskap, eller tilgrensende fagområder som f. eks bruk av planter som fôr.

Styret, som består av representanter fra både UMB og Yara Norge, kan tildele inntil 4 stipender på maks. 50 000 kroner til hver student for å fremme studentens masteroppgave. Målgruppen for stipendet er studenter som er i ferd med å velge tema for sin masteroppgave (4. studieår).

Publisert: 24.11.11
Oppdatert: 28.11.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås                       
    
Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01        
  
Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15


E-post: ipm@umb.no