Plante- og miljøvitenskap
Månedens geologiske godbit'
Michael Heim
Gneiser (båndgneis, åregneis mm.), amfibolitt og granitt er de vanligste bergarter i berggrunnen rundt Ås. De gjenspeiler en geologisk utvikling gjennom nesten 1 milliard år.
Steinplaten som henger i trappoppgangen utenfor Geologi og vann i jordfagbygget gjenspeiler historien til det sørøst-norske grunnfjellet i et nøtteskall: (1) Eldste bergarter (opp til 1800 millioner år gamle sedimenter, lavastrømmer mm.) blir foldet og omdannet til båndet gneis. Dette skjer i stort dyp først i den gotiske, så den svensk-norske fjellkjeden (hhv. rundt 1650 og 1100 mill. år siden). Nydannelse av mineralet granat er typisk.
(2) Temperaturen er så høy (ca. 650 grader) at deler av bergarten smelter og størkner i form av lyse årer.
(3) I etterkant av den svensk-norske fjellkjedefoldningen (for 920 mill. år siden) trenger smeltet stein (magma) opp langs en sprekk i fjellet og størkner til en gang av finkornet granitt (Østfold-granitt).
Veiskjæringene langs E6 på vestsiden av Årungen viser et annet typisk trekk av det sørøst-norske grunnfjellet: (4). Her har vi fantastisk ”Sebra”-fjell. Nytt i forhold til steinplaten er lag og bånd av den mørke bergarten amfibolitt / diabas
Steinsmelte (basalt) trengte langs sprekker opp i de eldre gneisene og størknet til omtrent parallelle ganger av diabas (gabbro) for ca. 1400 mill. år siden. Gangene ble så delvis foldet og omdannet til amfibolitt under den svensk-norske fjellkjededannelsen og også her gjennomsatt av granittganger
(5) .
Gradvis nedtæring av opp til 20 km med fjell frem til i dag tillater oss å lese denne geologiske historien fra store dyp i urtidens fjellkjeder på dagens fjellflater.
Publisert: 07.03.08
Oppdatert: 14.08.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: