Månedens plante: Amerikakornell ’Flaviramea’ (”gullkornell”) (Swida sericea ’Flaviramea’)

Ole Billing Hansen

I vinterhalvåret er det få planteslag som har stor prydverdi. Men det finnes unntak, og særlig slike planter som har fargerike årsskudd eller andre prydelige karaktertrekk ved barken, kan gi farge i en ellers mørk tid. Innen kornell er sorter med sterkt rødfargete greiner mest kjent, men såkalt ”gullkornell” har greiner med gul vinterfarge, og de kan bidra med kontrast til de rødgreinete plantene.

Swida sericea ’Flaviramea’ har grønne sommerskudd, men om vinteren blir greinene gule. Foto: Jeanette Brun

Pigmentmutant

Foto: Jeanette Brun

Kultivaren er markedsført fra Späth planteskole i Tyskland siden 1899. Veksten er kraftig, og ettårige årsskudd er gulgrønne, noe som trolig skyldes at sorten har mistet evnen til å utvikle røde pigmenter. Sorten går ofte under populærnavnet ”gullkornell”. Om vinteren blir unge greiner nærmest svovelgule, mens eldre greiner er mer gulbrune. Flaviramea betyr for øvrig ”med gule greiner”. Plantene blir sjelden mer enn om lag to meter høye, men de bør skjæres ofte for å få fram nye, fargesterke skudd. Kultivaren blir regnet som herdig i kystområder til Troms og i lavtliggende områder på Østlandet. Enkelte vintre kan den, i likhet med andre kornellslag, bli skadd av angrep av greinsopp.

Nytt navn

Den velkjente slekta Cornus er nylig blitt splittet opp i fire slekter, og de artene som har dekorativ skuddfarge, blir nå ført til slekta Swida, etter det tsjekkiske navnet på kornell. Denne slekta omfatter 20-30 arter av busker. Artene har kvist som er nærmest rund, men noe flattrykt ved knoppene. Kvisten er ofte sterkt farget, og endeknoppen er som regel naken. Knopper i skuddspissene er enten kuleformet med blomsteranlegg eller slanke med bladanlegg. Bladene sitter som regel motstilt. De er 5-10 cm lange, eggformet, helrandet og har tydelig nervatur med sidenerver som bøyer seg framover mot spissen. Plantene blomstrer i månedsskiftet mai/juni. Blomsterstanden er en 3-5 cm bred, endestilt kvast. Blomstene er vanligvis små og hvite, mens fruktene er hvite eller lysblå bær med to frø.

Gullkornellens” gule vintergreiner danner en god fargekontrast til sibirkornell som har korallrøde greiner. Foto: Jeanette Brun Foto: Jeanette Brun

Noen botanikere foretrekker å nytte det norske navnet ”hornved”, men ”kornell” er svært godt innarbeidet i hagesentre og planteskoler, så inntil videre bør vi beholde dette navnet, selv om det botaniske slektsnavnet er endret fra Cornus til Swida.

Nedliggende greiner slår røtter

Arten amerikakornell er en 2-3 meter høy, løvfellende busk med nedliggende greiner som lett slår røtter. Den finnes viltvoksende i Nord-Amerika. Kornellarter trives gjerne på steder med stor fuktighet og kan derfor nyttes langs bekker og sjøer der grunnvannet står høyt. De er vindtolerante, og de fleste tåler en del skygge. Arter og sorter med dekorative greiner må skjæres tilbake regelmessig, fordi det særlig er unge kvister og greiner som har god farge. Et felt med tilbakeskårne planter finnes nær vegkrysset i bunnen av Åsbakken.

Foto:

Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Publisert: 02.02.09
Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante