Månedens plante: Buksbom (Buxus sempervirens)

Ole Billing Hansen

Det er slett ikke uvanlig å høre at folk vil ha en ”buskbom” i hagen. Riktignok er det vanligst å se dette planteslaget som busker, men navnet har en helt annen opprinnelse...

Det norske navnet er nemlig sammensatt av ”boks”, som forklarer seg selv, og ”bom”, som er plattysk for ”tre”, jfr. det engelske navnet ”boxwood”. Ordene ”bøsse” og ”børse” har samme opphav. Alle navnene har bakgrunn i den harde veden vi finner hos dette tradisjonsrike planteslaget..

Blomstring og fruktsetting hos buksbom er heller anonym, og hos klipte planter forekommer dette sjelden. Men uansett må en se godt etter for å oppdage de runde, hornete kapslene mens de enda har grønn kamuflasjefarge. Foto: Jeabette Brun

Fra middelhavsområdet

Buksbom er svært variabel og finnes gjerne i naturen som én meter høye, tettgreinete busker, men også som opptil åtte meter høye trær. Arten finnes viltvoksende i Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I Middelhavslandene og i Kaukasus finner en skoger av buksbom. Fra disse områdene har trevirket vært eksportert. Greinene blir ofte hengende hos gamle individer som ikke har vært skåret. Unge skudd er firkantet, og bladene sitter motstilt, men tett sammen og er 1,5-3 cm lange, læraktige og eggformet, avlange eller elliptiske. De er konkave eller konvekse, og bladspissen er butt eller utrandet. Blomstringen kommer i første halvdel av mai, men blomstene er små og uanselige. Det er ofte mange hannblomster omkring én enkelt hunnblomst. Fruktene er runde, hornete kapsler. Innen arten finnes det en rekke sorter, som varierer i høyde fra en halv til fire meter, og bladene kan være små eller store, mørke eller lyse, og grønne, hvit- eller gulbrokete.

Til dreiing og uthuling

Den harde og tunge veden har i uminnelige tider vært nyttet til dreide og bearbeidete gjenstander, som esker og geværkolber. En viktig egenskap ved virket er at det kan poleres blankt. Buksbomved regnes for det beste materialet til tresnitt. Virket er også blitt nyttet til musikkinstumenter som klarinett og fløyte, og til sjakkbrikker, trykktyper og måleinstrumenter. En ekstrakt av buksbomblader har vært nyttet medisinsk for ”å rense blodet”. Plantene blir imidlertid regnet som giftige, og nærkontakt med plantesaften kan gi sterk kløe.

Renessanseplanter

Buksbomplanter kan bli flere hundre år gamle. Her i landet har vi enkeltplanter som skal være minst 200 år gamle, og hekker på Milde ved Bergen skal være om lag 300 år, noe som gjør dem svært gamle, også i verdenssammenheng. Buksbom nyttes først og fremst til frie eller klipte hekker, men også som frittstående busker. Arten har lange tradisjoner i hagehistorien og var vanlig til lave, klipte innramminger i renessansehagene. Slike hekker ble gjerne fornyet totalt etter 5-7 år, og en måtte hele tiden sørge for å ha reserveplanter som kunne plantes inn når det ble huller i hekkene. Plantene ble formert ved tilhypping og deling. Arten er også ofte blitt formklipt i ulike figurer, det som engelskmennene kaller ”topiary”. I det hele tatt tåler plantene klipping og beskjæring svært godt. Uten skjæring kan buskene bli uryddige. Skjæringen utføres i mars, og plantene kan stusses også i juni og august.

Buksbom har lange tradisjoner som lave, formklipte hekker til innramming av parterrer og hagestier. Bildet hentet fra Mandal. Foto: Ole Billing Hansen

Klippegrønt med lukt

Storbladete sorter som B. s. ’Rotundifolia’ har vært nyttet til klippegrønt og til kransebinding.

Buksbom lukter imidlertid ubehagelig. Noen sammenlikner lukten med lukten av katteurin. Når kvister blir nyttet til dekorasjoner, kan det derfor lønne seg å tørke materialet forsiktig først. Lukten forsvinner med tørkingen. I gamle hagebøker er det nevnt at buksbomhekkene var yndete steder å oppholde seg for snegler om dagen. Derfra satte sneglene ut på nattlige raid inn i blomsterplantingene. Det var vanlig å legge ut åte i form av gulrøtter for å lokke bort flest mulig snegler om kvelden.

Kystnært og veldrenert

Buksbom finnes ofte på kalkrik berggrunn i naturen. Men arten er ytterst tolerant og trives godt med pH-verdier i området 5,5-7,5. Vi kan plante den på mange jordtyper under forutsetning av at plantestedet er godt drenert. Buksbom er også skyggetolerant, men trives like godt når den står soleksponert. Da kan den imidlertid være utsatt for sviskader i løpet av vinter og vår. Særlig de storbladete sortene og formklipte planter kan bli skadd av en kombinasjon av soppangrep og vinterskade. Greinene er myke, og plantene blir derfor lett presset ned av snø om vinteren, men de retter seg opp igjen om våren. Arten trives best i kystnære områder. Rotsystemet består av et mangegreinet nett av fine røtter, noe som gjør det enkelt å flytte unge buksbomplanter.

I universitetsparken finner vi et par ulike typer av buksbom i rododendronhagen mellom Svanedammen og Tivoli.

Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Publisert: 02.03.09
Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante