Månedens plante: Hjertetre (Cercidiphyllum japonicum)

Ole Billing Hansen

Utvalget av trær for små hager er begrenset. Men det finnes flere innførte planteslag som vokser heller seint og som ikke får særlig omfangsrik krone. Slike treslag kan vi ha glede av i hagen i mange år før de blir for store og må fjernes. Ett slikt eksempel er hjertetre, som dessuten bidrar med eksotisk bladverk, flotte høstfarger og kakeduft ved bladfall!

Opprette trær med hjerteblader
Hjertetreet er en løvfellende, særbo plante som finnes viltvoksende i Japan og i vestlige deler av Kina til 1800 m o.h. Her kan trærne bli opptil 30 meter høye. De er én- eller flerstammet, og barken er gråbrun og dypt, men uregelmessig furet. Trærne har opprett vekst, men frittstående trær kan få nokså bred krone og vifteformet greinstruktur. Kvisten er slank, rund og rødlig. Den har både spredtstilte og tilnærmet motstilte knopper og blader. Bladene er enkle, 5-10 cm lange og bredt eggformet med hjerteformet grunn. De er håndnervet på kortskudd og fjærnervet på langskudd. Bladranden er fint bølget. Bladfargen er karminrød om våren, grønn med rødlig skjær i vekstsesongen, og guloransje, rød eller rødlilla utover høsten. Høstfargen kan variere mye mellom enkeltindivider. Bladene får om høsten en søtlig duft, som minner om brent sukker, kaker eller jordbær.

Uanselige blomstring på bar kvist
Blomstringen foregår før bladene folder seg ut om våren. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 2. mai (12.4-15.5), mens løvsprett kommer om lag én uke seinere. De små, røde, uanselige blomstene sitter enkeltvis eller i grupper i bladhjørnene og er tilpasset vindbestøving. Blomstene mangler kronblader. Hannblomstene har 15-30 pollenblader, mens hunnblomstene består av 3-5 sammenvokste fruktblader med vridde, purpurfargete grifler. Fruktene er smale belgkapsler som tørker ut og sprekker opp ved modning. Hver kapsel inneholder mange små, flate, brune frø med frøvinger. Hjertetre formeres med frø, som bør såes raskt etter at det er modent, eller med urteaktige stiklinger eller ved poding.

Katsura med lett trevirke
I Japan kalles treet ”katsura”, noe vi finner igjen i katsura-tre, som også nyttes som et synonymt norsk navn på treslaget. På grunn av sitt lette virke er arten et ettertraktet treslag til møbelproduksjon i hjemlandet. Her forekommer også en varietet, C. j. var. magníficum, som har større og grovere blader enn arten. Under løvsprett er bladene hos denne varieteten bronsefarget, mens høstfargen oftest er litt kjedelig gul. Varieteten antas å blomstre i yngre alder enn arten. Det finnes flere kultivarer av hjertetre, og i Danmark er det valgt ut tre slike. Her i landet anbefales frøkilden Göteborg.

På dyp og jevnt fuktig moldjord
Hjertetre ble innført til Vest-Europa for første gang i 1864. Både vekstform og bladfarge gjør arten til et av de mest attraktive prydtrærne vi har. Den blir hos oss et middels stort, ofte flerstammet, opptil 10-12 meter høyt tre. Dersom vi ønsker et énstammet tre, er det forholdsvis lett å oppnå dette ved skjæring og oppbinding. Når trærne er frittstående, kan krona bli 6-8 meter bred. I naturen vokser hjertetre i bekkedaler og kløfter med dyp moldjord som ikke tørker ut. Arten trives ikke på dårlig drenerte og vindeksponerte vokseplasser, men tåler heller ikke å stå på tørre steder. Jorda bør være humusrik og kalkfattig. Høstfargene blir best på sure jordarter hvor trærne står soleksponert. Arten er fullt herdig til sone 4, det vil si i kystnære områder i Sør-Norge og noe innover på Østlandet.

I Parken finner vi en planting av Cercidiphyllum japonicum fra 1933 på venstre side av veien fra hovedinnkjøringen mot Parkgården.(kart) Her står hunnplanter lengst mot nord og hannplanter mot sør. Hunntrærne setter frukter med frø nærmest årvisst, men frøene når ikke full modning hvert år.

Oppdatert: 01.09.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Relasjoner til saken

Bilde1.

Bilde2.

Bilde3.

Kart