Enkelte planteslag har tett og regelmessig voksemåte selv uten å bli regelmessig skåret. Blant bartrærne har mange slike kompakte sorter oppstått som en mutasjon oppe i trekrona på vanlige skogstrær.
Når vi formerer disse mutasjonene med stiklinger eller ved poding, kan vi lage et utall planter med samme interessante voksemåte. En av de mest populære hageplantene i denne gruppa er den kjegleformete sorten av hvitgran.
Sukkertopp Kultivaren har fått populærnavn som ”kjeglegran” og ”sukkertoppgran”, navn som beskriver den strengt kjegleformete, kompakte voksemåten. Mutasjonen ble funnet i fjellene ved Lake Laggan i Canada av dendrologene Alfred Rehder og J. G. Jack i 1904. Sorten hører til den geografiske varieteten P. g. var. albertiana og kan bli opptil fire meter høy, men den vokser svært seint, med årsskudd som bare er noen cm lange. Her i landet blir ”sukkertoppene” sjelden høyere enn to meter. Nålene er 1-1,5 cm lange og svært smale. De står mer ut fra kvisten og er mykere enn det som er vanlig hos hvitgran.
”Kjeglegran” tar i løpet av få år for stor plass på dagens små gravsteder.
Foto: Jeanette Brun
Tilbakemuterte skudd fjernes Sorten er nokså ustabil, og flere mutasjoner har fått egne navn. De blir markedsført som nye kultivarer under eget navn. Ikke sjelden muterer sideknopper tilbake til artens utseende, slik at det kommer en kraftig grein ut fra den regelmessige kjeglen. Slike greiner bør vi fjerne snarest mulig. Dessverre kan sorten også være nokså utsatt for angrep av bartrespinnmidd, noe som fører til at nålene først blir grålige og siden brune og faller av. Kultivaren kan dessuten lett bli svidd av sterk vårsol når det fortsatt er tele i jorda. Derfor blir det anbefalt å dekke solsiden av plantene dersom jorda er frossen utover i februar-mars. Ellers er plantene stort sett nøysomme og hardføre. De trives både i kyststrøk og noe innover i landet.
Hvitgran ’Conica’ med den karakteristiske kjegleformen finner vi i mange privathager.
Foto: Jeanette Brun
Egner seg på gravsteder ”Kjeglegran” er en av de mest populære såkalte dvergkoniferene (kompakte barplanter). Den strengt regelmessige formen gjør at plantene bør plasseres med omhu. De bør få lys inn fra alle kanter, ellers mister de baret der lystilgangen blir for liten. Vi finner ofte kompakte kjeglegraner på gravsteder. Der passer den strenge formen godt. Men på gravstedene er det ofte så begrenset plass at plantene må fjernes etter noen år, selv om de er aldri så seintvoksende.
På universitetsområdet finner du unge planter av ”sukkertoppgran” i et nokså nyetablert felt med småvokste bartrær i Smiebakken. Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi
