Månedens plante: Hvitrogn (Sorbus koehneana)

Ole Billing Hansen

Planteslekta Sorbus omfatter om lag hundre ulike arter. På norsk skiller vi mellom rogn, som har ulikefinnete blader, og asal som har enkle blader eller bare noen få frie småblader nær bladskaftet. I norsk natur finner vi hele tolv ulike arter i denne slekta – én rogn og elleve ulike asal, ofte med svært lokal utbredelse.

Alle har røde eller oransje frukter. Men blant innførte arter finner vi også slike som har lilla eller hvite frukter – uvante farger for fuglene, som lar fruktene henge til utpå forvinteren.

Hvite frukter på nakne greiner utover seinhøsten gir dessuten prydverdi. Ettersom plantene også får begrenset størrelse, er hvitrogn blitt populære planter som egner seg i dagens små hager.

De hvite fruktene hos <i>Sorbus koehneana</i> frister ikke fuglene og blir derfor sittende på busken utover seinhøsten.

De hvite fruktene hos Sorbus koehneana frister ikke fuglene og blir derfor sittende på busken utover seinhøsten. Foto: Jeanette Brun

Hvite frukter og rød høstfarge

Hvitrogn stammer fra Sentral-Kina. Den blir en opprettvoksende, 2-3 meter høy busk med noe overhengende greiner. Årskvisten er snau og rødbrun, mens vinterknoppene har en del rødbrune hår. Bladene har 17-25 avlange, 2-3 cm lange, spisstannete småblader – det vil si flere, men smalere småblader enn vi finner hos viltvoksende rogn. Bladene er friskt grønne med mattere underside. De får oransjerød til mørkt purpurrød høstfarge. Blomstringen kommer i mai-juni. Blomstene er hvite, om lag én cm brede og sitter i 5-8 cm brede, overhengende halvskjermer på sideskudd. Pollenknappene er brune. De hvite fruktene er runde og om lag 7 mm lange. De sitter på rødlige skaft. Fruktenes form og farge har gitt opphav til danskenes navn ”perlerøn”. Nylig modne frukter kan på avstand gjerne minne om en samling tettsittende perler.

Bladene blir mørkt purpurrøde om høsten. Foto: Jeanette Brun

Nykommer i sortimentet

Sorbus koehneana er oppkalt etter den tyske botanikkprofessoren Bernhard Adalbert Emil Köhne (1848-1918). Den har kort forhistorie i Europa, og ble ikke introdusert her før i 1907. Arten er spesielt verdifull på grunn av den gode kontrasten mellom et rødt bladverk og hvite frukter om høsten. Den blir vanligvis stelt som en busk, men kan også stammes opp til et lite tre, særlig dersom den blir podet på en stammedannende Sorbus-art. Som busk egner den seg i fjellhagen eller i forkant av større buskplantinger. Arten er utsatt for angrep av virus. Slike angrep viser seg som små, gulaktige ringer på bladene. Syke planter blir svekket og bør byttes ut med nye, friske. Arten blir formert med frø og spirer etter en vinters hvile i jorda. Hvitrogn avmodner tidlig, noe som betyr at arten overvintrer uten skade både nordover til Tromsø og i kaldt innlandsklima på Østlandet.

Hvitrogn har små, hvite blomster i halvskjerm i mai-juni. Foto: Jeanette Brun

Du finner universitetsparkens vakreste eksemplar av hvitrogn mellom Urbygningen og Jordfagbygningen.

Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante