Plante- og miljøvitenskap
Månedens plante i august: Stuehortensia (H. macrophylla)
Ole Billing Hansen
Det norske navnet på arten kan få oss til å tro at dette er et planteslag for innebruk. Dette er for så vidt korrekt, for mange sorter er typiske stueplanter. Men det finnes også sorter som greier seg bra utendørs i kystnære områder hos oss.
Stuehortensia kan fargelegge hagen i rosa, rødt eller blått utover ettersommer og høst. Fargerike blomsterballerArten finnes viltvoksende i Himalaya, Kina og Japan. Der blir den en bred, opptil 3 meter høy busk. De store blomsterstandene har både sterile og fertile blomster. Arten har vært dyrket og foredlet gjennom lang tid og har gitt opphav til utallige sorter. Både arter og sorter blir gjerne delt i to grupper basert på blomsterstandens form: De som har både fertile og sterile blomster og som dermed har en omtrent flat blomsterstand med randblomster (”lace-caps”), og de som i hovedsak har sterile blomster. Disse har en rund eller avlang blomsterstand som minner om en ball (”mop-heads”). De fleste av de mer enn 500 sortene hører til denne siste gruppa. Blomsterstandene kan tørkes og nyttes som dekorasjonsmateriale.
Stuehortensiasorten ’Alpenglühen’ har sterkt rosarøde blomster og kommer ikke i blomst før i månedsskiftet juli-august.
Foto: Ole Billing Hanssen
Feite skudd og stor blomsterstandÅrsskuddene hos stuehortensia er tykke og har karakteristiske, avlange, mørke flekker. Bladene er 10-20 cm lange, bredt eggformet til omvendt eggformet og tilspisset. De er svært grovt tannet, snaue og med skinnende overflate. Plantene blomstrer i perioden august til oktober. Blomsterstanden hos den opprinnelige arten er en 10-20 cm bred, mangegreinet, flat halvskjerm. Den har noen få sterile, hvite, rosa eller blå, 3-5 cm brede randblomster, og tallrike, små, oftest hvite, fertile blomster. Villtypen går ofte under betegnelsen H. m. var. normalis. Noen av kultivarene, f.eks. H. ‘Bluebird’ regnes til H. m. ssp. serrata, som har tynnere, spinklere blader og som regel har blålige blomster. Underarten skal være mer vinterherdig enn arten. Enkelte botanikere regner for øvrig H. serrata som en egen art – hagehortensia, og mange av kultivarene blir da hybrider mellom de to artene.
Stuehortensiasorten ’Alpenglühen’ har sterkt rosarøde blomster og kommer ikke i blomst før i månedsskiftet juli-august.
Foto: Ole Billing Hanssen
Fritt aluminium påvirker blomsterfargenAv sortene nytter vi ofte H. m. ‘Bouquet Rose’. Blomsterfargen hos denne og en del andre sorter varierer med surhetsgraden i jorda. Sur jord (pH 4,5-5,5) gir blå blomster, mens mer alkalisk jord (pH 6,5-7,5) gir rosa blomster. Dette skyldes innholdet av frie aluminium-ioner i jorda. Innholdet øker med synkende surhetsgrad, og mange frie Al-ioner gir dermed blå blomster. Dersom vi dyrker plantene i et begrenset dyrkingsvolum og vanner med en løsning av aluminiumsulfat, vil vi få mer blåfargete blomster. På friland kan vi gjødsle med samme stoff.
Hydrangea macrophylla ’Bouquet Rose’ skifter farge med surhetsgraden i jorda. Ved lav pH er det mange frie aluminium-ioner i jorda, og plantene får blå blomster.
Foto: Ole Billing Hanssen
Kravfull moldjordsplanteI hagen blir stuehortensia sjelden over én meter høy hos oss. Det skyldes at plantene ofte fryser mye tilbake i løpet av vinteren. De krever dessuten lang vekstsesong og blomstrer sjelden før i august i Ås. Stuehortensia er vannkrevende, liker høyt innhold av organisk materiale i jorda og trives best under kalkfattige forhold. Selv om arten i seg selv blir regnet som skyggetålende, utvikler den seg best på et solrikt voksested. Skjæring bør først og fremst bestå i å fjerne de delene av plantene som er skadd i løpet av vinteren, samt klippe bort tynne eller lite vekstkraftige skudd.
Et par sorter av stuehortensia er plantet ved Landbruksmuseet rett overfor inngangen til Bioteknologibygningen.
Her finner du sortene 'Bouquet Rose' og 'Alpenglühen'
Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi
Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: