Månedens plante i december: Misteltein

Ole Billing Hansen

Desember er en tradisjonsrik måned for fruktbarhetsfester, og en sentral plante i slike festligheter er misteltein. Rester av mistelteinkultusen henger igjen i England og engelsktalende land: Den som overrasker en jente under mistelteinkvasten i taket under julefeiringen, kan fritt kysse henne.

Misteltein har lange tradisjoner i Europa som fruktbarhetssymbol og til bruk i dekorasjoner. Den er kjent fra norrøn mytologi fordi veden av misteltein ble brukt som emne til den pila som drepte guden Balder. Vennene hans hadde fått alle treslagene til å love at de ikke skulle skade Balder. Men de glemte den vesle busken misteltein som vokste oppe i krona på andre treslag. Loke benyttet seg av denne forglemmelsen og drepte Balder med en pil av misteltein. Hele planten er for øvrig giftig, og ekstrakter nyttes i naturmedisin.

Forekomst
Mistelteinfamilien består av 8 slekter og om lag 450 sambo eller særbo halvparasitter på trær. Vår viltvoksende misteltein kalles hvit misteltein (V. álbum). Den er en liten, alltidgrønn, særbo busk som vokser på greinene til ulike løvtrær. Arten finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og de tempererte delene av Asia hvor plantene blir opptil 1 meter i tverrmål. Her i landet forekommer den særlig på øyene og langs den vestre kyststripen i den midtre delen av Oslofjorden. Planteslaget finnes igjen i kommunevåpenet til Våle kommune i Vestfold. Hvit misteltein finnes på mange løvfellende treslag, men her i landet oftest på lind, lønn, eple, rogn og asal. Sørover i Europa finnes også underarter som vokser på bartrær som furu og edelgran. Enkelte misteltein-arter kan gjøre stor skade på treplantinger i sørligere områder. Siden 1956 er hvit misteltein totalfredet her i landet.

Halvsnylter med frøsetting
Plantene har egen fotosyntese, men de har også haustorier (senkere) som trenger inn i og forankrer seg i vertens ved, hvor de henter vann og næring. Plantene er som regel sterkt forgreinet. Kvisten er grønn, gaffelgreinet og ofte hengende. Bladene sitter motstilt. De er 3-5 cm lange, smalt avlange og læraktige. Bladene blir noe over ett år gamle før de felles. Blomstringen foregår i april-mai. Blomstene er små, gulgrønne og sitter 3-5 sammen i korte kvaster. For å sikre god fruktsetting, må både hunn- og hannplanter være til stede. Bærene er runde, hvite og har 1-3 frø med grønn frøkim. Frøkimen er i stand til å drive fotosyntese allerede mens den er under utvikling i bæret. Modne frukter tåler ikke å ligge lenge mørkt før frøene mister spireevnen. Bærene sitter for øvrig på plantene hele vinteren og modner i april.

Frøspredning
Frøene blir spredd med fugl. Men ulike kilder oppgir noe forskjellige spredningsmåter. Enkelte kilder hevder at fuglene spiser fruktkjøttet, men at de er lite interessert i frøene, som er klisne og blir sittende på nebbet. Derfor gnir de frøene av mot greiner i trekronene, og dermed blir frøene sådd. Andre kilder oppgir at halvstore fugler, som trost, spiser fruktene, men raskt skiller ut frøene i avføringen i form av lange, slimete og klebrige bånd, som ofte kan klebe seg til kvister og greiner. Dersom en har lyst til å introdusere misteltein i parker og hager, må en klistre friske bær til grein eller stamme på et egnet vertstre. Slik såing har størst mulighet for å lykkes om en legger frøene under barkfliker på greiner som er 5-10 cm tykke. En bør velge greiner som sitter minst 1,5 meter over bakken. Etablering av misteltein kan lykkes også noe utenfor det området hvor planten finnes viltvoksende. Vertplantene vil bli svekket av mistelteinen, men de dør som regel av andre årsaker.

Lokal forekomst
I parken ved NLH finner vi misteltein i toppen av et poppeltre mellom Sørhellinga og Institutt for tekniske fag. Forekomsten ble omtalt av f.aman. Yngvar Gauslaa i det botaniske tidsskriftet Blyttia i 1994. Planten er nå trolig nærmere 20 år gammel og er godt synlig i vintermånedene, men kamuflert i løvverket i vekstsesongen.

Her finner du månedens plante

Oppdatert: 29.01.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no