Månedens plante i juli: Alpegullregn (Laburnum alpinum)

Ole Billing Hanssen

Gullregn er gamle kulturplanter, men i dag særlig beryktet på grunn av sin giftighet. Hele planten er giftig, men det er særlig de grønne erteskolmene i juli og august som bidrar til forgiftningsfare.

Små barn kan la seg friste til å smake på de små ”sukkerertene”. Derfor bør vi fjerne skolmer som henger lavt på treet, eller aller helst plante hybridgullregn, som setter få skolmer. Uansett bør vi ikke plante gullregn ved barnehager, skoler og der hester kan beite på plantene.

På romerske pergolaer?
Alpegullregn er dokumentert dyrket siden 1500-tallet, men arten har trolig har vært i kultur siden Romertiden. Trevirket er hardt og brunt, og er ettertraktet til dreiearbeider. Det har vært kalt ”falsk ibenholt”. I sørlige land er det vanlig å beskjære trærne til vifteform for å markere grenser, eller de kan formes som buer eller over pergolaer. Gullregn har også vært dyrket i store kar, og kan da tas inn for driving om våren slik at en framskynder blomstringen.

Fra Alpene til Tromsø
I Alpene finnes arten ofte i steinete, varme, men likevel fuktige åssider og som regel i høydelag opp til om lag 1500 m o.h. Trærne forgreiner seg ofte tidlig og får gjerne en kort stamme med tett krone. Arten tåler mer skygge enn annen gullregn. Den regnes som mest vinterherdigav de to europeiske gullregnartene. Planter i god utvikling finnes for eksempel i Tromsø. Gullregn nyttes som frittstående, ofte flerstammete trær eller plantet sammen med større busker. Klassiske naboplanter er syrin og rosehagtorn, som begge blomstrer omtrent samtidig. I små hager blir plantene raskt for store.

Skolmer i juli
Alpegullregn kan bli opptil 5-6 meter høye busker eller trær. Arten forekommer forvillet her i landet, særlig i bynære områder. Kvisten er nærmest snau og gul- til grågrønn, og bladene er trekoplet. Småbladene er 4-7 cm lange, elliptiske og matt grønne på undersiden. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 14. juni (5.-26.6.). Blomsterstandene er 20-30 cm lange, hengende, og blomstene er sterkt duftende. Kronbladene er lysende gule. Utover i juli utvikler skolmene seg. De er 4-6 cm lange, slanke og snaue. Hver skolm inneholder 1-6 noe glinsende, brune frø.

Kalkelskende og egnet i bymiljø
Gullregn er lite følsom for bymiljø og kan trives på et bredt spekter av jordbunnsforhold, men regnes som kalkelskende og tåler ikke dårlig drenert jord. Arten trives best i dyp, næringsrik jord. Gullregn tåler omplanting godt, selv som nokså store trær. Skjæring er sjelden nødvendig, men bør i tilfelle utføres på ettersommeren for å unngå blødning. I universitetsparken finner vi en samling av plantet og selvsådd gullregn ved Villa Granly (Thorsrudgården), mellom Åsbakken og Niagara. Her er både arter og hybrider, men i et lite trebestand sør for Cirkus finnes ett enkelt, artsekte og sentralt plassert eksemplar av alpegullregn.Her finner du månedens plante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Oppdatert: 29.06.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no